Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Det lille helikopteret skal teste utforsking av Mars fra lufta.
NASA/JPL-Caltech

Mars-rover får med seg minihelikopter

Mars Helicopter blir første til å fly på Mars, og styres av en nordmann.

NASAs nye rover, Mars2020, skytes opp i juli 2020 og lander på vår røde naboplanet i februar 2021. (Se også videoen under.)

Her skal den store roveren lete etter tegn til vann og liv, blant annet ved hjelp av den norske georadaren Rimfax.

Mars2020 får også med seg et ørlite helikopter på 1,8 kilo. Mars Helicopter skal teste flyging på vår røde naboplanet og bruk av sonder som flyr i atmosfæren for å utforske andre himmellegemer.

Tryggere og raskere utforsking

- En dag kan mer avanserte versjoner av Mars Helicopter tjene som speidere for rovere og utforske vår røde naboplanet fra lufta, sa norske Håvard Fjær Grip under en presentasjon hos NASA nylig.

Grip er utdannet ved NTNU og jobber i dag ved NASAs Jet Propulsion Laboratory og California Institute of Technology i Pasadena. Her leder han flygingen med Mars Helicopter.

- For eksempel vil et slikt helikopter kunne utforske områder som er for vanskelige eller farlige for romfarere å dra til, og med flere helikoptre kan hele regioner utforskes raskere, sa Grip.

Men først må Mars Helicopter vise at det går an å fly på vår røde naboplanet. Det er ikke lett, for atmosfæren der er bare 1 prosent så tykk som jordas atmosfære.

Dermed tilsvarer det å fly ved overflaten på Mars det samme som å fly i 30 000 meters høyde på jorda. Det er mer enn dobbelt så høyt som noe helikopter har flydd tidligere.

- Selv om tyngdekraften på Mars er bare 38 prosent av jordas tyngdekraft, vil det likevel være en stor utfordring å fly når atmosfæren er så tynn, sa Grip.

Rotorene 10 ganger hurtigere enn på jorda

For å klare dette må Mars Helicopter ikke bare være så lett som mulig, men også så kraftig som mulig.

Derfor har den to stive rotorer som dreier 2400 ganger i minuttet. Det er mer enn 10 ganger raskere enn helikopterrotorer på jorda.

Dette krever også en sterk og lett motor, som drives av solcellepaneler og litium-batterier.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske georadaren Rimfax sitter på roveren Mars2020 og ser lagene under overflaten på Mars. Grafikk: Rimfax/JPL/CalTech</para></section>

Den norske georadaren Rimfax sitter på roveren Mars2020 og ser lagene under overflaten på Mars. Grafikk: Rimfax/JPL/CalTech

I tillegg har Mars Helicopter instrumenter for flyging og kommunikasjon med jorda via roveren, samt kamera for navigasjon, og varmeelementer mot de iskalde forholdene på Mars.

Siden Mars Helicopter er en teknologidemonstrasjon har den ingen forskningsinstrumenter, men et kamera skal ta fargebilder i høy oppløsning og sende dem tilbake til jorda.

Siden kommunikasjonen med bakkekontrollen kan være forsinket med opp til 25 minutter, kan Mars Helicopter utføre kommandoene den får på egenhånd.

Ferdig bygget og testet

En måned eller to etter at Mars2020 står trygt på overflaten av vår røde naboplanet, vil roveren sette fra seg Mars Helicopter og kjøre et stykke unna.

- Så vil Mars Helicopter fly korte turer som vil vare i 90 sekunder og nå en maksimumhøyde på 5 meter, sa Grip.

Flyturene vil skje fra 100 til 1000 meter borte fra roveren slik at Mars Helicopter ikke vil kunne kollidere med den, men samtidig kommunisere med jorda.

- Utgaven av Mars Helicopter som skal skytes opp er nå ferdig bygget og testet, sa Grip.

Helikoptersonde til Titan

Dragonfly konkurrerer nå om å bli tatt ut for oppskyting på midten av 2020-tallet. NASA bestemmer seg mot slutten av 2019.

Mars Helicopter blir det første helikopteret til å fly i atmosfæren på et annet himmellegeme, men kanskje ikke det siste.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Landingssonden Dragonfly har helikopterrotorer for å kunne fly fra sted til sted på Titan. Illustrasjon: NASA</para></section>

Landingssonden Dragonfly har helikopterrotorer for å kunne fly fra sted til sted på Titan. Illustrasjon: NASA

NASA planlegger en landingssonde med helikopterrotorer for å kunne fly fra sted til sted. Den heter Dragonfly og skal utforske Titan, Saturns største måne.

Titan har både tykk atmosfære, lav tyngdekraft, organiske materialer og hav. Kan liv ha utviklet seg der?