Mars Express feirer 10 år i rommet

Mars Express, den europeiske romorganisasjonen ESAs sonde i bane rundt Mars, ble skutt opp 2. juni 2003. Det skjedde fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan.

Den europeiske Mars-sonden var fremme ved, og gikk inn i bane rundt, vår røde naboplanet 25. desember i 2003.

Siden den gang har Mars Express jobbet utrettelig og sendt hjem enorme mengder data og ny informasjon om geologien, atmosfæren, klimaet, og utviklingen av Mars.

Vann og forholdene for liv på Mars

Oppdagelsene som Mars Express har gjort, har bidratt til at forskerne nå vet betraktelig mer om historien til vår røde naboplanet.

For milliarder av år siden hadde Mars flere likhetspunkter med jorda. Hav dekket store deler av overflaten og atmosfæren var sannsynligvis mye tykkere og med annen sammensetning enn i dag.

Kasei Valles på den nordlige halvkule har tydelige spor etter flytende vann, her tatt av Mars Express. Krateret øverst i bildet er det 100 kilometer brede Sjaronov-krateret. Foto: ESA/DLR/FU Berlin/G. Neukum

Dette er forhold som vi vet kan gi opphav til liv. Utviklet også Mars liv? Og finnes det spor eller rester av dette livet på planeten i dag?

Kanskje har vår røde naboplanet også en gang hatt et magnetfelt, av liknende type som beskytter jorda mot stråling fra rommet.

Men i dag er Mars en knusktørr og iskald ørken, med synlig vann kun ved polene, bundet i form av is. Atmosfæren er tynn og består for det meste av karbondioksid, og noe globalt magnetfelt finnes ikke lenger.

Hvordan ble Mars slik? Den europeiske Mars-sonden har vært med på å gi svaret på noen av disse gåtene.

De 10 viktigste oppdagelsene fra Mars Express

Her er de 10 viktigste oppdagelsene til Mars Express:

10 - Kartlegging og måling av Mars' største og nærmeste måne Phobos i høy detalj i løpet av flere nærflygninger.

9 - Oppdagelsen av skyer av frossen karbondioksid i atmosfæren. Dannelsen av skyer av CO2 er en av de store syklusene på vår røde naboplanet.

8 - Oppdagelsen av et lag i atmosfæren som finnes i 65 til 110 kilometers høyde og som består av partikler fra meteoritter som traff planeten tidligere i dens historie. Jorda har et liknende lag i sin atmosfære.

7 - Oppdagelsen av nordlys. Mars har mindre lokale magnetfelt som varierer i styrke og som skaper nordlys. Dette kan være restene etter et globalt magnetfelt.

Ved nordpolen på Mars finnes det store mengder vann i form av is. Klippene på bildet er mer enn 2000 meter høye. Tatt av Mars Express. Foto: ESA

6 - Oppdagelsen av at vann forsvinner raskt ut av Mars' atmosfære. Uten et beskyttende magnetfelt river solvinden hardt i Mars' tynne atmosfære og gjør at vannmolekyler raskt blir dratt ut i rommet. Kanskje var det slik de store havene på Mars fordampet bort, på tross av de enorme mengdene vann de inneholdt.    

5 - Relativt nylig vulkansk aktivitet. Forskerne trodde tidligere at den vulkanske aktiviteten på Mars tok slutt for rundt 500 millioner år siden. Men målinger fra Mars Express viser at enkelte vulkaner fortsatt var aktive for cirka 2 millioner år siden.

4 - Kartlegging og måling av polområdene på Mars. Vår røde naboplanet har fortsatt vann i form av is både på nordpolen og på sørpolen. Dette islaget er 3,5 kilometer tykt og ville ha dekket hele planeten som et 11 meter dypt hav om det smeltet.

3 - Oppdagelsen av relativt nye geologiske strukturer som har blitt dannet av isbreer på midlere og lave breddegrader på Mars. Dette viser at klimaet på vår røde naboplanet har endret seg mye i løpet av dens historie og at is fortsatt kan finnes under overflaten, også utenfor polområdene.

2 - Oppdagelsen av metan i atmosfæren på Mars. Forskerne vet ennå ikke hva som skaper dette metanet. Kanskje stammer det fra en eller annen form for biologisk aktivitet. Dette er noe av det som romorganisasjonene er mest interessert i finne mer ut om på Mars.

1 - Oppdagelsen av mineraler på overflaten som har blitt dannet av flytende vann. Mønsteret av disse mineralene kan kanskje si mer om hvor vannet på Mars ble av. Forekomsten av disse mineralene har nå blitt satt sammen til globale kart.

Du kan lese mer om Mars Express' 10 viktigste oppdagelser her.

Mer europeiske Mars-forskning på vei

Selv om vi i dag vet mye mer om forholdene på Mars og planetens historie enn da Mars Express begynte sine undersøkelser, er det fortsatt mye vi ikke vet om vår røde naboplanet.

ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

Mars Express fortsetter derfor sine undersøkelser, og det vil nok komme mange flere oppdagelser fra den europeiske Mars-sonden også i fremtiden.

I tillegg er nye europeiske Mars-sonder på vei. ESAs ExoMars Trace Gas Orbiter skal skytes opp i 2016 for å undersøke atmosfæren på vår røde naboplanet i høy detalj.

I 2018 skytes ESAs ExoMars Rover opp. Denne roveren skal lete videre etter vann og liv på Mars, med utstyr og prosedyrer som har blitt testet på Svalbard av AMASE-ekspedisjonen.