Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
SMOS
ESA

Måler matproduksjon fra rommet

Den europeiske satellitten SMOS "ser" fuktigheten i jordsmonnet. Nå brukes dataene for å beregne verdens avlinger.

SMOS, eller Soil Moisture and Ocean Salinity, har som hovedoppgave å måle fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet.

Nå viser det seg at satellittens målinger er så nøyaktige at det amerikanske landbruksdepartementet (US Department of Agriculture's Foreign Agricultural Service) bruker dataene fra SMOS til sine månedlige beregninger av produksjonen og fordelingen av mat i verden.

Disse tallene brukes av både myndigheter og næringsliv som informasjon om den globale matproduksjonen og om regioner som kan komme til å trenge hjelp på grunn av tørke eller matmangel.

Tallene er fritt tilgjengelige på nettsiden Crop Explorer.

En teknisk prestasjon

Den europeiske romorganisasjonen ESAs satellitt måler fuktigheten i rotsonen av jordsmonnet ved å "se" naturens egen mikrobølgestråling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SMOS brukes til å måle jordfuktighet og beregne avlinger i landbruksområder, for eksempel sør for Sahara. Foto: B. Mahalder</para></section>

SMOS brukes til å måle jordfuktighet og beregne avlinger i landbruksområder, for eksempel sør for Sahara. Foto: B. Mahalder

- Dette er en teknisk prestasjon, og det at det amerikanske landbruksdepartementet nå bruker data fra en europeisk satellitt er et tegn på kvaliteten av målingene, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Ved å måle fuktigheten i rotsonen under vekstsesongen, kan begynnende tørke og graden av denne oppdages raskt. Fuktigheten i jordsmonnet gir informasjon om hvor friske plantene vil holde seg, noe som igjen indikerer hvor store avlingene vil bli.

Tidligere ble fuktigheten i rotsonen beregnet ved å kombinere daglige observasjoner av nedbør og temperatur i datamodeller over vannbalansen i jorda.

Men denne teknikken kan kun brukes i områder der slike observasjoner er tilgjengelige. I store deler av verden, som i Afrika sør for Sahara, finnes det få slike målinger.

Nyttig i flere regioner

Da SMOS ble validert etter oppskytingen i november 2009 ble målingene testet også i områder sør for Sahara, med gode resultater.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Data fra SMOS over fuktighet i jordsmonnet sør for Sahara (til høyre), sammenliknet med modell basert på målinger av regn i samme område (til venstre). Grafikk: USDA FAS</para></section>

Data fra SMOS over fuktighet i jordsmonnet sør for Sahara (til høyre), sammenliknet med modell basert på målinger av regn i samme område (til venstre). Grafikk: USDA FAS

- SMOS forbedrer betraktelig vår evne til å overvåke tørke i verdens landbruksområder, og til å danne korttidsvarsler over plantenes helsetilstand og størrelsen på avlingene, spesielt i regioner med tendens til lav matsikkerhet, som Afrika sør for Sahara, sier Wade Crow ved USDA.

Ifølge ESAs hovedforsker for SMOS, Matthias Drusch, vil SMOS også kunne observere jordfuktigheten i andre regioner, som ved Afrikas Horn og i Sør-Amerika.

Det samme gjelder også i India og Sentral-Asia, om antallet kilder til forstyrrelser av radiofrekvens, og dermed også SMOS' målinger, reduseres der.

Har oppfylt vitenskapelige krav

Rent vitenskapelig har SMOS allerede oppfylt sine mål om å måle fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet. Men SMOS har mange talenter og kan også se tynn havis, og måle orkanvinder og andre meteorologiske fenomener nær bakken.

- Nå brukes satellitten operasjonelt til ulike formål som er nyttige for samfunn og økonomi, som værvarsling og til å beregne avlinger, og vil fortsette å gjøre det så lenge den er aktiv, sier Wahl.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Effekten av tørke på maisavlinger per år i USA fra 1960 til 2009. Grafikk: USDA FAS</para></section>

Effekten av tørke på maisavlinger per år i USA fra 1960 til 2009. Grafikk: USDA FAS

Siden SMOS har drivstoff for flere år til, regner Wahl med at ESA vil forlenge SMOS' oppdrag i fremtiden.

Den amerikanske satellitten SMAP som skytes opp i oktober 2014 skal også måle jordfuktighet, men med flere instrumenter enn det SMOS har.

Det er ikke planlagt noen europeisk etterfølger for SMOS, og ingen av de nye miljø- og klimasatellittene i det europeiske Sentinel-programmet har slike instrumenter.

- Radarsatellitter med polarisasjonsmuligheter kan måle liknende data som det SMOS gjør, men det utelukker ikke at det kan komme en ny satellitt etter SMOS, det gjenstår å se, avslutter Wahl.

SMOS er bare en av satellittene i serien Earth Explorers, forskningssatellitter som observerer ulike sider ved jordas store miljø- og klimasystemer. De andre Earth Explorers som er aktive for tiden er Swarm, som undersøker jordas magnetfelt, og CryoSat, som måler jordas ismasser. Den neste satellitten i serien blir ADM-Aeolus, som skal forske på de globale vindsystemene.

Kontakt

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15