Måler avlingene under koronakrisen med satellitt

Koronakrisen kan ha påvirket avlinger og innhøstingen av disse på flere måter, blant annet ved å føre til mindre tilgang på kunstgjødsel, arbeidskraft, transport eller andre viktige ledd i produksjonskjeden til mat.

Dette er det viktig å få en klar oversikt over, og satellitter er noen av verktøyene som kan hjelpe.

Tidligere i år gikk NASA, den europeiske romorganisasjonen ESA og den japanske romorganisasjonen JAXA sammen om å lage en egen plattform for satellittdata over effekten av koronakrisen.

Denne plattformen heter COVID-19 Earth Observation Dashboard og er åpen for alle på nettet. Nå har en ny undersøkelse sett på hva som skjedde med avlinger i Spania.

Satellittdata og maskinlæring

Flere kornsorter sås på høsten, klarer seg gjennom den milde vinteren, og vokser fra tidlig om våren. Derfor høstes vinterkornsortene tidligere enn korn som sås på våren.

I Spania dyrkes mer enn to millioner hektar med slikt vinterkorn. Ved hjelp satellittdata kan disse avlingene holdes øye med i nær sanntid og i relativt høy detalj over hele landet.

Sentinel-2 ser vegetasjon, skogdekke, avlinger, vassdrag og kystlinjer spesielt godt, men også snø og is. Illustrasjon: ESA

Forskere ved Université catholique de Louvain (UCL) i Belga og National Spanish Agrarian Guarantee Fund i Spania brukte data fra satellittene Sentinel-1 og Sentinel-2 i det europeiske Copernicus-programmet, den amerikanske satellitten Landsat-8, sammen med maskinlæring for å overvåke avlingene av vinterkorn.

Du finner grafer og animasjon over dataene her og her.

Også andre faktorer spiller inn

Forskerne fant at i 2020 startet innhøstingen av vinterkorn i Spania ikke før i midten av juni, noe som er senere enn vanlig for dette landet.

Men selv om koronapandemien var en del av grunnen, skyldtes den sene innhøstingen også andre faktorer.

De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver 6. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. Grafikk: ESA 

- Forsinkelsen av innhøstingen i år kan forklares delvis med tørken som oppstod i Europa i 2019, som gjorde at innhøstingen i fjor startet tidligere enn vanlig, sier Sophie Bontemps, forsker ved UCL, til ESA.

- Derfor må vurderingen av effekten av koronapandemien på innhøstingen i 2020 ta hensyn til den årlige variasjonen i vær og klima.

Du kan undersøke hva satellittene i Copernicus-programmet ser der du bor ved hjelp av denne tjenesten på nettet.

Både ESA og Norsk Romsenter gir finansiell og praktisk støtte til gode idéer som bruker satellittdata til nye tjenester og produkter. Les mer om det her.