Må utvikle nye tjenester fra Copernicus

I desember 2014 besluttet Stortinget å bevilge 137 millioner kroner til Copernicus, det store europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet.

Disse midlene vil gå til å betale den første programkontingenten i EU. Det ble under budsjettbehandlingen i Stortinget i desember gitt forpliktende merknader fra regjeringspartiene om finansiering av nasjonale Copernicus-aktiviteter i revidert nasjonalbudsjett som behandles i vårsesjonen 2015.

Bevilgningen skjedde etter at Copernicus-programmet først ikke hadde fått plass på statsbudsjettet som ble presentert i oktober. Men med budsjettforliket på slutten av 2014 ble Norges medlemskap i Copernicus sikret.

Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Forrige uke ble det kjent at Kongsberg Satellite Services (KSAT) har vunnet en kontrakt på 173 millioner kroner fra den europeiske romorganisasjonen ESA for levering av bakkestasjonstjenester til Copernicus.

Det betyr at KSATs bakkestasjon på Svalbard, SvalSat, blir hovednedlesingsstasjon frem til 2019 for de første seks satellittene til Copernicus-programmet, kalt Sentinel. De skal skytes opp i løpet av tre år.

- Det norske medlemskapet i Copernicus er svært viktig for at KSAT skulle kunne konkurrere om denne og liknende kontrakter, oppgaver innenfor Copernicus' tjenester krever også medlemskap, og disse omfatter viktige områder for Norge, sier Rolf Skatteboe, direktør for KSAT.

Europas største bruker av satellittdata

I forhold til folketallet er Norge den største brukeren av satellittdata i Europa.

De benyttes blant annet til å holde øye med skipstrafikk, fiskeriressurser, grenser til havs, oppdage oljeutslipp fra skip eller offshore-installasjoner, og til å kartlegge is og isfjell rundt Svalbard.

Flere norske etater, som Kartverket, Kystverket, NGU, NILU, NIVA og Met.no vil få data fra Copernicus. Men hvordan skal vi mest effektivt benytte oss av disse?

Trenger Copernicus-datasenter

Norut er en av forskningsinstitusjonene som raskest fikk tilgang til dataene fra den første Sentinel-satellitten, Sentinel-1A, etter et den ble skutt opp i april 2014. Det er fordi Norut gjennom flere ESA-kontrakter er med på å validere og prosessere dataene fra denne satellitten.

For eksempel har Norut vært med på å utvikle et produkt for ESA som er relatert til vind, strøm og bølger i havet. Norut validerer også hvor godt egnet satellitten er til å kartlegge bevegelser i fjellgrunnen.

I tillegg til kontraktene for ESA jobber Norut med andre produkter, som en operativ tjeneste for kartlegging av snø. Et produkt som skal kartlegge skred og rasfare er også under utvikling.

Miljøsatellitten Sentinel-1 kartlegger rasfare i Norge ved hjelp av radarbilder som ser høydeforskjeller og forskyvninger i bakken. Foto: Copernicus/ESA/Norut/SEOM/Insarap

- Fordi Sentinel-serien er operasjonelle satellitter med høy oppløsning både i tid og rom, vil strømmen av data fra dem bli både større og mer jevn, dermed kan vi utvikle helt nye produkter og tjenester fra dem, sier Kjell Arild Høgda ved Norut.

Han ser et kjempepotensial for dataene fra Copernicus. Men siden datamengden er så enorm vil det være lettere å flytte prosesseringen av dataene til et eget senter enn å flytte uprosesserte data rett ut til brukerne.

- Det bør derfor opprettes et nasjonalt datasenter hvor brukere kan prosessere data fra Copernicus med sine egne algoritmer, det vil lette utviklingen av nye produkter og tjenester, sier Høgda.

Høgda er svært glad for at Norge nå har bevilget penger til å være med i Copernicus. Uten det hadde norske forskningsinstitusjoner antakeligvis blitt utelukket fra Sentinel-kontrakter i fremtiden.

- Nå er det viktig at det bevilges midler også for å utvikle de nasjonale tjenestene som skal bruke dataene fra Copernicus, sier Høgda.

Tjenester for havets og atmosfærens tilstand

- Det er positivt at Norge får tilgang til Copernicus-dataene slik at de kan brukes for å utvikle nye og viktige tjenester, sier Øystein Hov ved Meteorologisk institutt (MET).

Den norske etaten har vært med i atmosfære- og havtjenestene i oppbyggingsfasen av Copernicus, og ser gode muligheter for å få viktige roller også i den operasjonelle fasen.

Isflak ved Pine Island Glacier i Vest-Antarktis tatt av Sentinel-1. Bildet ble tatt 13. april 2014 og er et av de første bildene fra miljøsatellitten. Foto: ESA

Samarbeidet med Nansensenteret og Havforskningsinstituttet er viktig i havtjenesten. Atmosfæretjenesten i Copernicus kartlegger og varsler luftforurensing i Europa, inkludert mengden av ozon, svevepartikler, drivhusgasser og forbindelser som bidrar til forsuring.

Havtjenesten MyOcean varsler bølger, strøm, temperatur, is og saltholdighet.  Tjenestene ligger ute på internett og brukes internasjonalt.

Ifølge Hov vil Copernicus-dataene bli viktig for varselkvaliteten på tjenester, både for atmosfære, land, hav og is, noe som danner et solid grunnlag for det MET gjør.

Videre vil Copernicus sin klimatjeneste, som blir operativ i 2016, både ha stor nytteverdi og kunne gi nye europeiske roller for MET.

For at MET skal kunne utvikle nye produkter og tjenester fra Copernicus-dataene er både brukerbehov og finansiering av utviklingsarbeidet nødvendig.

- Et nasjonalt datasenter for Copernicus vil hjelpe i prosessen med å utvikle nye produkter og tjenester hvis det gir enklere og billigere tilgang til data, avslutter Hov.

Kontakt

Kjell Arild Høgda - Norut - 93418859

Øystein Hov - MET - 95060031