Må utforske huler på andre himmellegemer

Romfarere som skal til månen eller Mars må ikke bare lære seg å forske på stein og mineraler, og hvordan de skal finne og beskrive spor etter rennende vann på overflaten.

De må også kunne utforske huler og lavatuneller som ly mot kosmisk stråling og mikrometeoritter, som potensielt bosted, og for å lete etter livsviktige ressurser.

Derfor har den europeiske romorganisasjonen ESA et eget kurs i geologi for romfarere, kalt Pangaea. I sommer hadde Pangaea en testtur i Lofoten for å lære om de måneliknende bergartene som finnes der.

ESA har også kurs i huleutforsking for romfarere fra hele verden, kalt Cooperative Adventure for Valuing and Exercising human behaviour and performance Skills (CAVES).

I år foregår CAVES i Slovenia.

Rommet på jorda

- Å trene i huler er faktisk det nærmeste vi kommer på jorda de miljømessige, psykologiske og logistiske utfordringene som vi møter i rommet, sier Loredana Bessone ved ESA. Hun har utformet CAVES 2019.

Derfor hjelper trening i huler romfarerne til å bli bedre på å kommunisere, løse problemer og jobbe sammen som et lag.

Romfarere må ikke ha klaustrofobi. Her fra CAVES 2016. Foto: ESA/V. Crobu

Samtidig skal romfarerne teste ut nytt utstyr, ny teknologi, oppdage og kartlegge nye områder, og utføre eksperimenter, slik de må i rommet.

Romfarerne kurses først i en uke på grunnleggende teknikker som brukes for å utforske huler. Deretter slippes de ned i et hulesystem. Her skal romfarerne jobbe, bo og finne veien i løpet av seks dager.

Selv om romfarerne har kontakt med et kontrollrom og eksperter på overflaten, og har med seg lærere og hjelpemannskap, må de ta alle avgjørelsene selv og takle det å være isolert fra overflaten og ha forsinket kommunikasjon med kontrollrommet.

Følg vannet

Årets deltakere på CAVES er tyske Alexander Gerst fra ESA, Joe Acaba og Jeanette Epps fra NASA, Nikolaj Tsjub fra Roskosmos, Josh Kutryk fra den canadiske romorganisasjonen og Takuya Onishi fra den japanske romorganisasjonen.

Noe av det viktigste romfarere på månen eller Mars kommer til å gjøre, er å lete etter spor av vann og følge disse. Der det er vann, kan det være liv.

Under CAVES har romfarerne kontakt med et kontrollrom på overflaten. Foto: ESA/A. Romeo

Derfor skal årets romfarere lære seg å se etter flytende vann og følge det gjennom et hulesystem i Slovenia. Det heter Lepa Jama, som betyr "vakker hule" på slovensk.

I disse hulene finnes det bekker og elver, mange tuneller og passasjer som ennå ikke har blitt kartlagt, og flere arter som bare finnes her.

Elektronisk feltbok

Romfarerne skal derfor utføre mer enn et dusin eksperimenter i hulene, og være på utkikk etter nye arter.

- Vi håper vi kan finne nye arter, slik som krepsdyret Alpioniscus sideralis, som ble oppdaget under CAVES i 2012 på Sardinia, sier Loredana.

Romfarerne skal også måle forekomsten av mikroplast, mikroskopiske partikler av plast, som kan ende opp i næringskjedene og bli spist av dyr og mennesker.

Romfarerne bruker en ny versjon av ESAs elektroniske plattform for geologisk utforsking, kalt Electronic Field Book. Den finnes på nettbrett og lagrer bilder, video og tekst, samt sender dette til kontrollrommet og forskere på overflaten.

Mens romfarerne utforsker hulesystemet, vil Electronic Field Book lage et tredimensjonalt kart. Her kan kontrollrommet følge romfarerne, og forskerne kan se hva de finner og gi mer informasjon eller sende spørsmål.

- Slik vil den forbedrete Electronic Field Book hjelpe oss å få mer vitenskap ut av hvert hulebesøk. Det vil bli viktig, ikke minst i hulene på månen, sier Loredana.

Akkurat nå ønsker ESA seg forslag til hvordan rovere og andre roboter kan utforske huler på månen. Du kan lese mer om det her.

De nye romferdene til månen finansieres i høst. Blir Norge med?