Lek med satellittdata på nettet

Sentinel-satellittene i det europeiske programmet Copernicus, som Norge er med i, gir data over en mengde ulike miljøfaktorer. Disse satellittene har nærmest revolusjonert bruken av satellittdata, og blitt omfavnet av norske brukere.

Dataene omfatter miljøfaktorer som utbredelsen av havis i polare strøk, til snødekket i fjellet, rasfare, flom, gjengroing av vassdrag, algevekst langs kysten, utbredelse av korallrev, havtemperatur, vindhastighet og temperatur i luften ved havoverflaten, bølgehøyde, vegetasjonsdekke og mye mye mer.

I den fritt tilgjengelige og brukervennlige nettjenesten Sentinel Playground kan du se det som miljøsatellittene i Copernicus-programmet ser og utforske dataene fra dem.

Sentinel Playground finnes også som en app for Android-telefoner.

Slik bruker du tjenesten

Dataene i Sentinel Playground kommer fra jordobservasjonssatellittene Sentinel-2, Sentinel-1, Landsat 8, DEM og MODIS.

Sentinel-2-satellittene har en bildeoppløsning ned til 10-20 meter og dekker hvert sted på jorda med cirka fem dagers mellomrom.

Du finner stedet du vil se satellittdata over ved å skrive i søkefeltet øverst til høyre på Sentinel Playground.

I kalenderen øverst til venstre velger du tidspunktet dataene har blitt tatt, og mengden skydekke som er på dem. For optiske satellitter som Sentinel-2 begrenser skydekket og eventuell mangel på lys sikten ned til jorda. Det gjør det derimot ikke for radarsatellitter som Sentinel-1.

Satellittene ser på ulike bølgelengder og har flere kanaler. Dette gjør det mulig å få frem ulike typer data tydeligere.

I menyen til venstre finner du forhåndslagete innstillinger som viser dataene i for eksempel naturlig lys, gjort skarpere digitalt, sett på forskjellige infrarøde bølgelengder, vise frem ulike typer geologi, eller spesielt for landbruk og plantehelse.

Innstillingene avhenger av hvilken satellitt du velger. Her kan du også leke med innstillingene og legge på dine egne effekter. Se også videoen over.

Jordbruk og skogbruk

Dermed viser Sentinel Playground frem noe av det som dataene fra disse satellittene kan brukes til.

Jordbruk og skogbruk er kanskje et av de største bruksområdene.

Sentinel-2 ser tørke i Nederland i 2018 sammenliknet med 2017. Foto: Copernicus/GeoVille/ESA

For eksempel kan satellittdata holde øye med veksten og helsetilstanden til planter og avlinger, kartlegge egenskaper ved jordsmonnet, gi oversikt over hvilken type planter som vokser i et område, holde øye med variasjoner som skyldes vekslende årstider og værforhold, beregne vekst og produktivitet, samt tørke og behov for vanning og gjødsling, og slitasje på jordsmonnet.

Ved hjelp av kunstig intelligens og jordbruksverktøy kan slike data for eksempel få åkre til å vanne seg selv.

Konstruksjon og byplanlegging

Satellittdata kan også vise hvordan bebyggelse sprer seg, hvor veier og jernbanelinjer kan legges for å utnytte landskapet best mulig, hvordan byer og tettsteder kan utvides på sikt, og gi oversikt over de geologiske og geofysiske egenskapene i regionen.

Det gjelder også nedsynking av bygninger, rørledninger og andre konstruksjoner, samt ras og andre geofarer. Se også InSAR Norge.

Kanskje er vann og vannressurser noe av det viktigste som satellittene kan gi informasjon om. De kan vise vannstanden i innsjøer, demninger, reservoarer, elver og våtmarker.

Ved hjelp av satellittdata får både privatpersoner, organisasjoner og myndigheter informasjon om vannressursene på nåværende tidspunkt og slik de har endret seg over tid.

Copernicus-programmets BlueDot Water Observatory er en egen nettjeneste for vannressurser.

Tørke og flom

Selv om tørke skyldes flere miljøfaktorer, kan satellitter brukes til å forutse og beregne tørke. Det gjelder både for jordbruk, skogbruk og i forbindelse med skogbrannfare.

Satellitter kan holde øye med mengden nedbør, fuktigheten i jordsmonnet, plantenes helsetilstand og vannstanden i vassdrag.

Men for mye vann er heller ikke bra. Satellitter kan brukes til å beregne snøsmelting, avrenning og fare for flom. Det har Sentinel-satellittene gjort over Norge under storflom tidligere.

Den 18.august 2015 var det nydelig vær over Oslo. Et slikt satellittbilde kan gi mye nyttig informasjon. Bildet over Oslo viser 3 utsnitt merket med firkanter i ulik farge. Utsnittet til venstre viser landbruksarealet nær markagrensen, her vist i falske farger, utsnittet i midten viser båtaktiviteten i Oslofjorden og i utsnittet til høyre er det zoomet inn på Hovedøya, Operaen og Bjørvika. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

Ved flom hjelper satellittene med å få oversikten over skader, hvilke områder som er rammet, veier og toglinjer inn og ut av området som kan brukes, og steder der hjelpearbeidere og evakuerte kan oppholde seg.

Slike satellittdata har vist seg å være svært nyttig under katastrofer, og når forsikringsselskaper skal beregne skadene etterpå.

Et stort og voksende marked

Flere norske etater, bedrifter, organisasjoner og forskere bruker dataene fra Sentinel-satellittene i arbeidet sitt. Disse dataene blir også til nye tjenester og digitale produkter i et sterkt voksende marked.

Etter som prosesseringen og analysen av dataene fra miljøsatellittene blir mer avansert, raskere og mer tilgjengelig, kan disse dataene bli brukt til en mengde nye anvendelser.

En undersøkelse viste nylig at Norge har god nytte, både lønnsomhetsmessig og industrielt, av å være med i programmer som Copernicus.