Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Beresheet lander på månen 11. april 2019 for å måle magnetfeltet og fungere som laserreflektor og tidskapsel. Foto: Wikimedia Commons CC BY-SA 4.0
Wikimedia Commons

Lander på månen med norsk teknologi

Sensonor AS har levert teknologi til mer enn 100 satellitter og romsonder.

Den israelske månelanderen Beresheet ("Begynnelse") er på vei til vår naturlige satellitt og lander der torsdag 11. april 2019. Trygt nede på månen skal Beresheet måle magnetfeltet og fungere som reflektor for laserstråler fra jorda.

Beresheet skal også være tidskapsel for fremtidige månebesøkere, og har derfor med seg 30 millioner sider med data. Dette inkluderer blant annet hele Wikipedia på engelsk, barnetegninger, den jødiske Torahen og Israels uavhengighetserklæring.

Beresheet har kommet seg til månen ved hjelp av svært elliptiske baner og dytt fra jordas gravitasjon.

Derfor måtte rakettmotorene fyres når månelanderen hadde størst fart på bestemte steder i banen. Slik kom månelanderen seg inn i rett bane for å bli fanget opp av månens gravitasjon.

Et stort og voksende marked

For å måle akselerasjon og rotasjon i alle retninger, har månelanderen den norske enheten STIM300, som har både gyroskop og akselerometer innebygget. Beresheet bruker to slike enheter for redundans siden disse er kritiske for operasjon og landing.

STIM300 er levert av det norske firmaet Sensonor AS. De holder til i Horten med 55 ansatte, og har nesten alle sine kunder i utlandet.

- Teknologien vår har blitt standardkomponent hos NASA, og brukes også av Airbus og flere andre romindustrigiganter, sier Hans Richard Petersen, leder for produktutvikling og markedsføring ved Sensonor AS.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>STIM300 har både gyroskop og akselerometer og brukes i satellitter, bæreraketter og landingssonder, og mye annet på jorda. Foto: Sensonor</para></section>

STIM300 har både gyroskop og akselerometer og brukes i satellitter, bæreraketter og landingssonder, og mye annet på jorda. Foto: Sensonor

Derfor finnes teknologi fra Horten-firmaet i dag på over 100 satellitter og romsonder i bane, og på mer enn 200 ulike sensorer som er planlagt for oppskyting.

- Mange av disse er konstellasjoner av småsatellitter som eies av innovative teknologibedrifter i det såkalte New Space-segmentet, og som selger satellittdata, sier Petersen.

Sensonor AS ser at den kommersielle romfarten er et stort og rask voksende marked.

Også romstasjonen og Nucleus, den norske sonderaketten til Nammo AS, har en STIM300 ombord.

Testet med støtte fra Norsk Romsenter

- Siden våre produkter er standardprodukter og kommersielt tilgjengelig teknologi, har de en mye vennligere pris enn teknologi spesiallaget for rommet, sier Petersen.

Disse standardproduktene er likevel svært pålitelige fordi design, produktfilosofi og materialvalg er nært knyttet til tiårs erfaring fra bilindustrien, hvor tilbakekalling av produksjonsfeil er enormt kostbart.

- Kundene våre utfører sine egne tester på teknologien de kjøper, inkludert fra oss, men vi ønsket også tester som vi kunne bruke selv. Det er spesielt robusthet i forhold til stråling romindustrien er opptatt av, sier Petersen.

Norsk Romsenter har derfor støttet Sensonor AS i et prosjekt i samarbeid med utenlandsk ekspertise for gjennomføring av strålingstester. Disse undersøker hvor mye høyenergetisk stråling typisk for rommet som teknologien tåler.

- Støtten fra Norsk Romsenter tok mye av risikoen ut av prosjektet, vi fikk en forankring mot et fagmiljø, og det hele resulterte i at prosjektet ble gjennomført, sier Petersen.

Sensonor har kunder over hele verden som venter på denne rapporten. Det faktiske utfallet av støtten fra Norsk Romsenter vil kunne måles i Horten-bedriftens omsetning om noen år.

- Det er også verdifullt for oss i det videre arbeidet å ha med Norsk Romsenters anerkjennelse via dette prosjektet, og ikke minst at vi nå har testresultater utført av en uavhengig tredjepart som fritt kan deles med nye kunder, sier Petersen.

Sensonor presenterer resultatene fra strålingstestene på en stor romkonferanse i Utah i sommer.

Første landing på månen med norsk teknologi

Sensonor AS har også levert teknologi som befinner seg på NASAs Mars-rover Curiosity. Men teknologien som brukes i rommet er bare en liten del av Horten-bedriftens produkter.

- Hovedmarkedet vårt er ulike teknologiske løsninger som brukes i industriproduksjon, navigasjon, kartdata, kamerastabilisering, sonarer, luftfart og mye annet, samt til forsvarsrelatert virksomhet, sier Petersen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Nammos nye hybridrakett  Nucleus i rommet. Illustrasjon: Nammo</para></section>

Nammos nye hybridrakett  Nucleus i rommet. Illustrasjon: Nammo

Dette er likevel første gang en av Sensonors produkter kommer seg til månen, og første gang norsk teknologi myklander på overflaten.

- Det blir veldig spennende å se landingen og vi håper den går bra, sier Petersen. Landingen strømmes live her.

Det tyske selskapet OHB har inngått avtale med produsenten av Beresheet om å kunne produsere liknende månelandere på oppdrag av romindustrien. Sannsynligheten er stor for at teknologi fra Sensonor AS er med også i disse månelanderne.

Kontakt

Hans Richard Petersen – Leder for produktutvikling og markedsføring - Sensonor – 33 03 50 00

Rune Eriksen - Norsk Romsenter (industrirelaterte spørsmål) - 901 42 456

Marianne Vinje Tantillo - Norsk Romsenter (spørsmål relatert til utforskning) - 988 82 638