Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Strekene og de avlange objektene her skyldes gravitasjonslinseeffekten av galaksehopen Abell 370. Dette bildet tatt av Hubble var et av de første som viste gravitasjonslinseeffekten. Foto: NASA/ESA
NASA/ESA

Kunstverk for mørk materie

En ny kunstinstallasjon gjør mørk materie mer sansbar for mennesker.

Universet består av cirka 25 prosent mørk materie og 70 prosent mørk energi. Bare rundt fem prosent er vanlig materie, som er det alle typer himmellegemer og alt levende består av.

Den mørke materien og mørke energien er ikke synlig, og forskerne vet ennå ikke hva disse fenomenene består av. Men effekten av dem kan måles.

Antakeligvis danner den mørke materien og mørke energien strukturen i universet på kosmisk skala, Det gjelder blant annet det enorme nettet av materie der de første galaksene ble dannet og som dagens galakser ligger langs i universet.

Sannsynligvis holder også den mørke materien galaksene sammen slik at de ikke går i oppløsning over tid. Den mørke energien gjør dessuten at universet utvider seg raskere og raskere.

Kan ha gitt massedød på jorda

Kanskje har den mørke materien og mørke energien som finnes i vår egen galakse også påvirket livet på jorda, med jevne og dødelige mellomrom.

Den mørke materien og mørke energien et av de største mysteriene innen fysikken i dag, og forskerne jakter intenst på hva den egentlig består av.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Partikkeldetektoren AMS-02 på romstasjonen. Foto: NASA/AMS-02 Collaboration</para></section>

Partikkeldetektoren AMS-02 på romstasjonen. Foto: NASA/AMS-02 Collaboration

Romteleskopet Euclid, som forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er med på å bygge, skal gi noen svar. 

Partikkeldetektoren AMS-02, som sitter utenpå romstasjonen, jakter også på den mystiske mørke materien. Dette fysikkeksperimentet er så viktig at det nylig ble reparert og oppgradert av astronauter på romvandring.

Som et forstørrelsesglass

Der det finnes store mengder mørk materie, har den ofte så mye masse og dermed så sterk tyngdekraft, at den bøyer strålingen som går gjennom den.

Det gjelder både gammastråling, røntgenstråling og synlig lys. På samme måte som en linse samler og bøyer lys, samler og bøyer den mørke materien all stråling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Massive objekter som galakser og svarte hull har så sterk tyngdekraft at de bøyer lyset som en linse. Denne gravitasjonslinseeffekten brukes til å se ekstremt fjerne objekter.  Illustrasjon: ESA</para></section>

Massive objekter som galakser og svarte hull har så sterk tyngdekraft at de bøyer lyset som en linse. Denne gravitasjonslinseeffekten brukes til å se ekstremt fjerne objekter.  Illustrasjon: ESA

Dette kalles for gravitasjonslinseeffekten og astronomene har brukt den til å forstørre bildene av ekstremt fjerne himmellegemer som de ellers ikke kunne undersøke.

(Se også bildet øverst i artikkelen. Her ser flere galakser avlange ut, på grunn av gravitasjonslinseeffekten.)  

Men det kan være vanskelig å se for seg hvordan dette er. Derfor visualiserer kunstinstallasjonen Dark Distortions (Mørk Forvrenging) effekten av mørk materie.

Flere lag med linser

Dark Distortions er laget av den nederlandske kunstneren Thijs Biersteker, i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og Universitet i Leiden i Nederland.

Denne kunstinstallasjonen består av flere typer bevegelige linser som bøyer lyset på liknende måte som de enorme ansamlingene av mørk materie gjør i rommet.

Linsene er av ulik størrelse og noen finnes i flere lag. De bøyer lys som allerede har blitt bøyd av andre linser i installasjonen.

I rommet bøyer den mørke materien ofte stråling som allerede har blitt bøyd av annen mørk materie, som igjen også har blitt bøyd tidligere, i et fraktal-mønster av bøyd stråling.

Se video av installasjonen over og bilder her.

Gjør en abstrakt idé sansbar

Henk Hoekstra ved Universitetet i Leiden er en av kosmologene som arbeider med ESAs kommende romteleskop Euclid. Han var med på å skape kunstinstallasjonen.

- Kosmologene sin modell av universet er veldig abstrakt, og idéen om mørk materie er svært forskjellig fra hvordan mennesker sanser verden rundt seg, sier Hoekstra til ESA.

Dermed ønsker Dark Distortions å gjøre denne abstrakte idéen synlig for menneskelige sanser.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romteleskopet Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å undersøke blant annet mørk materie og mørk energi. Norske forskere er med. Illustrasjon: ESA/ATG medialab/NASA/CXC/Univ. of Hawaii/IfA/STScI</para></section>

Romteleskopet Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å undersøke blant annet mørk materie og mørk energi. Norske forskere er med. Illustrasjon: ESA/ATG medialab/NASA/CXC/Univ. of Hawaii/IfA/STScI

- Dette kunstverket er en hyllest til hvordan banebrytende forskning avslører det vi ikke kan se. Her kombinerer vi kunst og vitenskap på en måte som skal være både interessant og magisk, sier kunstneren selv, Thijs Biersteker.

Dark Distortions vises nå i en gratis utstilling kalt Invisible i Science Gallery Dublin ved Trinity College i Irland. Denne utstillingen kombinerer kunst med fysikk og filosofi, og varer frem til 25. oktober 2020.

Det er ikke første gang det har blitt laget romkunst. Teknologi fra rommet kan også avsløre falsk kunst på jorda.