Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
CIMON er den første kunstige intelligensen på romstasjonen. Foto: DLR/T. Bourry/ESA
DLR/T. Bourry/ESA

Kunstig intelligens og roboter i rommet

Her er noe av det roboter og kunstig intelligens kan gjøre der ute.

Det finnes allerede en lang rekke roboter flere steder i rommet. Dette er romsondene og roverne som vi mennesker har sendt ut til hver eneste planet i solsystemet, samt sola selv.

Datamaskinen som er hjernen på en romsonde eller rover er forhåndsprogrammert fra jorda. De får også nye instruksjoner og dataoppdateringer fra kontrollrommet.

I det ugjestmilde miljøet og lange tidshorisontene kan roboter og kunstig intelligens bli svært viktige for fremtidens utforsking av rommet.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er en samlebetegnelse for alle teknikker som får en datamaskin til å etterlikne menneskelig intelligens. Vanligvis krever det store mengder kompleks programmering og opplæring fra mennesker.

En kunstig intelligens kan også lære ved hjelp av maskinlæring. Her trenes en relativt enkel programmeringsalgoritme til å bli mer kompleks. Når enorme mengder data gis til algoritmen, justerer den seg og forbedrer seg selv over tid.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA</para></section>

Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA

Den kunstige intelligensen blir med andre ord flinkere til å gjøre det den har blitt satt til å gjøre. For eksempel å gjenkjenne spesifikke mønstre i bilder fra satellitter som undersøker jorda eller i de enorme mengdene data som kommer fra romteleskoper som stjernetelleren Gaia.

I dag bruker forskerne år på å analysere og trekke ny vitenskapelig informasjon fra de gigantiske datamengdene fra romteleskopene. Kanskje kan kunstig intelligens gjøre dette raskere og mer nøyaktig.

Satellitter, romsonder og rovere som styrer seg selv

Et annet område hvor romorganisasjonene undersøker om kunstig intelligens kan brukes, er i styring og kontroll av satellitter. Da spesielt satellitter som skal gå i store eller komplekse konstellasjoner.

En slik konstellasjon er det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. I dag teller det 26 satellitter. Når Galileo er helt ferdig vil det omfatte 30 satellitter. Alle disse skal gå i baner som er perfekt koordinerte i forhold til hverandre.

Satellitter som bruker kunstig intelligens til for eksempel å unngå å kollidere med hverandre vil lette arbeidet for kontrollrommet på bakken.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Når det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo er ferdig vil det telle 30 satellitter. Grafikk: ESA/P. Carril</para></section>

Når det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo er ferdig vil det telle 30 satellitter. Grafikk: ESA/P. Carril

I fremtiden vil rovere på Mars eller enda lenger ute i solsystemet kanskje kunne styre seg selv ved hjelp av maskinlæring. Muligens vil de også kunne avgjøre når og hvor det er best å sende dataene til jorda eller laste ned oppdateringer fra kontrollrommet, for å unngå feil i dataoverføringen.

Romsonder som kan analysere sine egne navigasjonsdata og styre seg selv, eller gjenkjenne og unngå farer som kometstøv, vil gjøre romferder billigere og enklere.

Det samme gjelder bæreraketter og romfartøy som kan fly, dokke eller lande på egenhånd. ESAs forsyningsfartøy ATV fløy selv og dokket til romstasjonen.

God hjelp til romfarere

Ikke minst vil roboter og kunstig intelligens kunne hjelpe romfarere. På den internasjonale romstasjonen er det i dag roboter og kunstige intelligenser som brukes til å teste robothjelp for romfarere.

Blant annet skal den kunstige intelligensen CIMON fungere som et svevende kamera for å dokumentere forsøk, og hente informasjon til romfareren som utfører eksperimentet.

På lange romferder, som til månen eller Mars, vil slik kunstig intelligens kunne gi romfarere øyeblikkelig informasjon om forsøk, systemer og teknologi ombord i romfartøyet, og slik assistere dem når tidsforsinkelsen til kontrollrommet på jorda er stor.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Paolo Nespoli og roboten Justin som han styrte fra romstasjonen.</para></section>

Paolo Nespoli og roboten Justin som han styrte fra romstasjonen.

Roboter som til en viss grad er selvstyrte, eller som styres av romfarere i bane kan bli nyttige for å forberede landingssteder eller til og med sette opp en base før romfarerne kommer.

Det er nesten bare fantasien og fysikken som setter grenser for hva roboter og kunstig intelligens kan brukes til i rommet. Teknologien er ennå ikke så avansert at den jobber i rommet i dag, men den utvikler seg raskt, så her er det bare å henge med.