Klar for historisk nærkontakt med Pluto

NASA TV har direktesending under passeringen fra 1330 tirsdag 14. juli.

Selv om Pluto ble degradert fra planet til dvergplanet av Den Internasjonale Astronomiske Union i 2006, er Pluto og dens måner noen av de mest unike og spennende himmellegemene i solsystemet.

Pluto og dens største måne Charon går i bane rundt hverandre, i et dobbeltsystem. Dette er det eneste dobbeltsystemet i solsystemet vårt, og dermed det nærmeste dobbeltsystemet forskerne vet om.

I tillegg har systemet fire andre måner; Nix, Hydra, Kerberos og Styx. Det gjør dvergplaneten til et eget lite system, men helt annerledes enn for eksempel Jupiter og dens måner.

- Det er også mulig at New Horizons vil oppdage flere mindre måner i Pluto-Charon-systemet, sier Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.

En historisk hendelse

Grunnen til det er at ingen romsonder har vært så nær Pluto før. Allerede nå viser bildene fra New Horizons flere detaljer enn det som har vært mulig å se ved hjelp av romteleskopet Hubble eller teleskoper på bakken:

Pluto sett av New Horizons 27. juni 2015. Da var romsonden 18 millioner kilometer fra Pluto. Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute

Pluto har en rødlig fargetone. Langs ekvator er det tre mørke flekker i lik avstand fra hverandre, med en diameter på cirka 500 kilometer hver. Det er uvisst hva disse flekkene skyldes.

14. juli 2015 klokken 13.49 norsk tid er New Horizons på det nærmeste Pluto, rundt 12 500 kilometer fra overflaten. Romsonden vil suse forbi dvergplaneten med en fart på 14 kilometer i sekundet, eller rundt 50 000 kilometer i timen.

Det er likevel nok til at de syv instrumentene ombord vil kunne kartlegge Pluto og Charons overflater og deres kjemiske sammensetning, samt analysere Plutos atmosfære.

New Horizons skal også undersøke om Charon har atmosfære, samt ta bilder av overflaten til de andre månene. Ingen mennesker har sett disse himmellegemene på så kort avstand før.

- Dette er en enestående begivenhet som kan bli en av de virkelig store hendelsene i den vitenskapelige utforskingen av rommet, sier Tandberg.

Her er en dokumentar og her er en kort trailer om Pluto og New Horizons.

Så langt borte at romsonder må gå i dvale

Men det er ekstremt langt til Pluto, hele 5 milliarder kilometer. New Horizons ble skutt opp i januar 2006 og har brukt 9,5 år på ferden. I dag trenger radiosignalene fra romsonden mer enn 4 timer på å nå jorda

Pluto (til venstre) og Charon sett av New Horizons 29. juni 2015 på en avstand av cirka 18 millioner kilometer. Foto. NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute

- Ute ved Plutos bane er det også så lite sollys at New Horizons ikke har solcellepaneler som de fleste andre romsonder, men får strøm av varmen fra 11 kilo plutoniumdioksid, sier Tandberg.

I løpet av ferden har forskerne brukt Hubble, bakketeleskoper, og bilder fra New Horizons selv for å bestemme nøyaktig hvor romsonden er og justere banen. Til det har New Horizons en rekke små rakettmotorer.

Ferden har også vært så lang at New Horizons har vært i dvale hele 18 ganger med opp til 200 dagers varighet, eller 1873 dager til sammen. Romsonden har blitt vekket et par ganger i året for å sjekke tilstanden, kalibrere instrumentene og finstille banen.

- 4. juli 2015 førte en svikt ombord til at New Horizons gikk i sikringsmodus, men problemet ser ut til å løses raskt, sier Tandberg.

Etter Pluto: Kuiper-beltet

Etter Pluto vil romsonden nå ut i Kuiper-beltet, den store ansamlingen av mindre himmellegemer utenfor Neptuns bane som Pluto er en del av.

Illustrasjon av et objekt i Kuiper-beltet utenfor Neptuns bane. Romsonden New Horizons kan ta nærbilder av et slikt objekt i 2019. Grafikk: NASA/ESA/STScI/G. Bacon

Her har forskerne funnet tre ulike objekter som New Horizons kan passere i 2019, men dette målet vil bestemmes senere.

Kometer med kort omløpstid, som 67P som kometsonden Rosetta undersøker, kommer fra Kuiper-beltet.

Kontakt

Erik Tandberg - Norsk Romsenter - 22 51 18 33