Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den 305 meter store antennen i Arecibo-observatoriet i februar 2019. Foto: Anja Strømme
Anja Strømme

Kjempeteleskopet fortsetter

Arecibo-observatoriet har overlevd både omorganiseringer og orkan. Hva skjer nå?

Det gigantiske radioteleskopet i Arecibo i Puerto Rico i Karibien stod ferdig i 1963. Siden den gang har obervatoriet hatt mange oppgaver.

- Arecibo er et meget allsidig teleskop og brukes til flere ulike typer forskning, sier Anja Strømme, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Hun var på møte hos Arecibo-observatoriet fra 18. til 20. februar i år. Der møttes forskere fra hele verden, ansatte ved observatoriet, administratører og andre for å diskutere fremtiden til kjempeteleskopet.

I dag brukes Arecibo-observatoriet først og fremst til radioastronomi, og lytter til signalene fra pulsarer, galakser og andre himmelobjekter som gir fra seg radiostråling.

Observatoriet har også en sterk radar som sender ut bølger på høye frekvenser som reflekterer fra planeter, måner, kometer og asteroider. Denne planetradaren har gitt mye informasjon om planetene i solsystemet, og holder også øye med asteroider som går nær jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Utsikt fra plattformen over den enorme antennen på Arecibo-observatoriet. Foto: Anja Strømme</para></section>

Utsikt fra plattformen over den enorme antennen på Arecibo-observatoriet. Foto: Anja Strømme

- For eksempel oppdaget planetradaren i 1992 at Merkur har is i kratrene på polene sine, sier Strømme. Dette ble bekreftet i 2014 da romsonden Messenger fløy forbi Merkur.

Arecibo-observatoriet har dessuten en radar med samme type frekvens som EISCAT-radarene i Tromsø og på Svalbard. I likhet med EISCAT-radarene, brukes den i Arecibo til å forske på den øvre atmosfæren, solvinden og romværet rundt jorda.

Kanskje er det SETI-prosjektet som Arecibo-observatoriet er mest kjent for i populærkulturen. Her lytter radioteleskopet etter signaler som kan komme fra utenomjordiske sivilisasjoner.

SETI har for tiden en konkurranse for studenter om å lage det neste "kallesignalet" som skal sendes ut i rommet fra jorda. Det første slike signalet ble sendt ut i 1974, i håp om å få svar.

Den øvre atmosfæren, jordliknende planeter og nærgående objekter

Til i dag er det amerikanske National Science Foundation som eier og har finansiert driften av Arecibo-observatoriet.

Men nå har National Science Foundation begynt å endre finansieringen til store forskningsprosjekter som Arecibo-observatoriet. Derfor ble møtet holdt for å diskutere hvordan den videre finansieringen kan gjøres, og hvilken effekt det vil ha på tilgjengeligheten av teleskopet og dataene herfra.

- På møtet ble det klart at den unike størrelsen på teleskopet gjør at det trengs for målinger som ingen andre teleskoper eller instrumenter, verken på bakken eller i rommet, kan gjøre, sier Strømme.

Det gjelder også for forskning på den øvre atmosfæren og romvær.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan det se ut på den jordliknende planeten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Planeten har likevel kanskje ikke vann på overflaten. Grafikk: ESO/M Kornmesser. </para></section>

Slik kan det se ut på den jordliknende planeten Proxima Centauri b, som ligger i den beboelige sonen til stjernen sin, bare 4 lysår unna. Planeten har likevel kanskje ikke vann på overflaten. Grafikk: ESO/M Kornmesser. 

- Den første planeten utenfor vårt solsystem som ble oppdaget, ble funnet av Arecibo-observatoriet. Teleskopet bidrar også i dag mye i letingen etter slike exoplaneter som likner jorda, sier Strømme.

Dette er et felt som romorganisasjonene, som ESA, satser mye på. Flere av ESAs vitenskapssatellitter de neste årene skal søke etter jordliknende planeter rundt andre stjerner.

I tillegg ser Arecibo-observatoriet nærgående himmelobjekter som kan komme på kollisjonskurs med jorda, og holder godt øye med disse.

- Alt dette er aktiviteter som forskerne ønsker sterkt å finansiere ved Arecibo-observatoriet, og som de mente det er gode muligheter for å klare, sier Strømme.

Åpen observasjonstid og åpen datakatalog

På møtet ønsket forskerne også at både det å søke om observasjonstid og de arkiverte forskningsdataene fra Arecibo-observatoriet skulle fortsette å være åpne og tilgjengelig for alle.

Nye data fra Arecibo er bare eksklusive i 18 måneder slik at forskerne som utfører målingene har tid til å publisere resultatene sine. Etterpå går dataene inn i en åpen katalog.

- Forskerne fikk mye gehør for at denne katalogen skulle fortsette å være åpen, sier Strømme.

Også representanter fra National Science Foundation, de rundt 100 ansatte som jobber fast ved Arecibo-observatoriet, og University of Central Florida, som overtok driften av teleskopet i år, var til stede på møtet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Anja Strømme på plattformen over den 305 meter store antennen i Arecibo-observatoriet. Foto: Anja Strømme</para></section>

Anja Strømme på plattformen over den 305 meter store antennen i Arecibo-observatoriet. Foto: Anja Strømme

- Siden Arecibo-observatoriet på sikt kommer til å bli en del av University of Central Florida, var det spesielt viktig at forskere, ansatte, administratører og andre nå kom sammen, sier Strømme.

I september 2017 ble Puerto Rico rammet av en orkan i kategori 5, den sterkest typen orkaner. Store deler av bebyggelsen, infrastrukturen og regnskogen på øya ble ødelagt, men Arecibo-observatoriet klarte seg, med noen skader.

- En antenne knakk og noen kabler som holder oppe plattformen over teleskopet ble skadet, men nå er det aller meste reparert eller under utbedring, og teleskopet er helt operativt, sier Strømme.

På møtet ble det også diskutert hvordan midlene for det som ennå trengs for reparasjoner kan brukes på best mulig måte.

Sterk forbindelse til Norge

- Arecibo-observatoriet har en sterk forbindelse til Norge, og Norge har alltid hatt en viktig rolle å bidra til teleskopet, sier Strømme.

En av de første direktørene for Arecibo var norsk. Det var Tor Hagfors, som også var den første direktøren for EISCAT-radarene. Flere norske forskere, spesielt fra Universitetet i Tromsø, er jevnlig på Arecibo for å få nye data i sitt arbeid.

En ny teknikk fra Arecibo-observatoriet kan bli svært nyttig for Norge. I dag kan store utbrudd på sola, som kan gi dårlig romvær spesielt i nordområdene, kun varsles nøyaktig cirka en time før de treffer jorda.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Under den enorme antennen på Arecibo-observatoriet. Flere gartnere jobber på heltid for å holde jungelen unna antennen. Foto: Anja Strømme</para></section>

Under den enorme antennen på Arecibo-observatoriet. Flere gartnere jobber på heltid for å holde jungelen unna antennen. Foto: Anja Strømme

Men på Arecibo lytter store mottakere til pulsarer, stjerner som sender ut radiosignaler, som ligger bak sola. Utbrudd på sola forstyrrer signalene fra disse pulsarene.

- Dette kan kanskje i fremtiden brukes til å forutsi når store utbrudd er på vei, hvilken størrelse og retning de vil ha, og varsle oss to til fire dager før utbruddet når jorda, sier Strømme.

Kjempeteleskopet er fortsatt på vakt og vil være det også i årene fremover.

Kontakt

Anja Strømme – seniorrådgiver, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 957 91 746