Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Jakter sammen på det mørke universet

Verdens største astronomiske samarbeidsprosjekt er nå formelt en del av ESA. Euclid-prosjektet samler forskere fra hele Europa i jakten på mørk materie og mørk energi. Mange av disse forskerne er norske.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"/>

Satellitten Euclid vil etter planen sendes opp i verdensrommet i 2020. Norge deltar aktivt i Euclid-samarbeidet gjennom forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo.

? Dette er en av de aller største satsinger i norsk romforskning, sier instituttleder ved ITA, Per B. Lilje på instituttets egne nettsider.

Internasjonalt er dette det største samarbeidsprosjektet i astronomien noen sinne.

? Størrelsen på prosjektet gjenspeiler den enorme interessen fra hele Europa for vitenskapen som Euclid vil bidra til, kommenterer Luigi Guzzo, som er astronom ved Osservatorio Astronomico di Brera ved Istituto Nazionale di Astrofisica (INAF) i Italia. Han er også en av de vitenskapelige koordinatorene for Euclid.

? Euclid prøver å svare på fundamentale spørsmål i fysikk, og vil samtidig samle inn en rik og mangfoldig database som vil berike hele astronomien, sier Guzzo.

Observasjoner fra Euclid vil kaste lys over «det mørke universet». Med stor presisjon vil resultatene kunne fortelle om den mystiske mørke materien og den enda mer mystiske mørke energien som dominerer innholdet i universet i dag. Egenskapene til den mørke siden av Universet er et av de dypeste og mest fundamentale spørsmålene i kosmologi og astrofysikk.

? Hele femten forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk er alt deltagere i Euclid-konsortiet og skal være med på å forberede denne utrolig spennende utforskingen av universets fundamentale egenskaper, sier Per B. Lilje.

Les hele artikkelen og mer om Euclid hos Institutt for teoretisk astrofysikk.

Det er programstyret for ESAs vitenskapsprogram (SPC) som har bestemt at det skal satses på Euclid. Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter sitter i dette styret og er begeistret for valget.

- ESA har levert en rekke forskningssatellitter i toppklassen. Forsking på data fra satellitter som XMM-Newton og SOHO produserer i snitt en vitenskapelig artikkel hver dag, sier han.

- Det er også facinerende at de beslutninger vi tok på dette SPC-møtet vil gi vitenskapelige data for de som i dag går på skolen. Dette skyldes at det tar lang tid fra et prosjekt blir foreslått, deretter akseptert og senere skutt opp. Ofte skal sonden ut på en lang reise for å nå sitt mål. Et godt eksempel på dette er Rosetta som vil nå frem til sitt mål - en komet - i 2014. Dette er 10 år etter oppskytingen og 20 år etter at SPC godkjente prosjektet. Mange av de mest aktive forskerne som i dag bruker data fra XMM-Newton gikk på barneskolen da SPC vedtok prosjektet i 1985, forteller Brekke.