Jakten på en planet som jorda

Kepler 452-b er bare 60 prosent større enn jorda og ligger i sonen i solsystemet sitt der det er varmt nok til at vann kan være flytende og kaldt nok til at det ikke koker bort.

Forskerne er ennå ikke helt sikre på om Kepler 452-b er en steinplanet eller en liten gassplanet. Men har Kepler 452-b en fast overflate, kan den på grunn av sin masse og tyngdekraft være geologisk aktiv med vulkaner.

I tillegg har den jordliknende planeten en atmosfære med tykt skydekke, men det er ennå uvisst hva atmosfæren består av. Tyngdekraften er rundt dobbelt så sterk som på jorda, og året cirka 385 dager langt.

Stjernen som Kepler 452-b går rundt, Kepler 452, har mange likheter med sola. Den er samme type stjerne, med liknende temperatur og masse. Kepler 452 er likevel 10 prosent mer lyssterk enn sola, og rundt 1,5 milliarder år eldre.

Det betyr at også Kepler 452-b er eldre enn jorda. Dermed kan liv ha fått tid til å utvikle seg der. (Video her.)

Mål på likhet

For å bestemme hvor lik en planet er jorda, bruker forskerne blant annet en skala som kalles Earth Similarity Index (ESI). Denne skalaen går fra 0 til 1, der jorda har en verdi på 1. ESI-tallet for Mars er 0,697.

Romteleskopet Kepler har funnet en rekke planeter som likner på jorda, i bane rundt ulike typer stjerner. Sola er en stjerne av typen G. Grafikk: NASA/Ames/JPL-Caltech

En planets ESI bestemmes av radius, tetthet, tyngdekraft og overflatetemperatur. Den planeten som ligger høyest på ESI-skalaen heter Kepler 438-b. Som Kepler 452-b er den oppdaget ved hjelp av romteleskopet Kepler.

Kepler 438-b har en ESI-verdi på 0,88 og er bare litt større enn jorda. Men denne eksoplaneten går i bane rundt en rød dverg som er mye mindre og kaldere enn sola.

Nyoppdagete Kepler 452-5 ligger på 0,83 på ESI-skalaen.

Andre skalaer måler hvor beboelig en planet er etter hvor passende temperatur og atmosfære er for planteliv.

Antallet jordliknende eksoplaneter som har blitt funnet så langt er fortsatt lavt. Her er noen av dem.

Hvordan gjenkjenne liv?

Både Kepler 452-b og Kepler 438-b er oppdaget ved hjelp av romteleskopet Kepler som ble skutt opp i 2009. Dette romteleskopet har oppdaget en rekke andre eksoplaneter. Flere ventes ettersom mer av Keplers enorme datasett blir analysert.

Melkeveien kan ha millioner av planeter. Men hva skal til for å virkelig finne en planet som jorda, og hvordan kan vi vite om den er passende for liv?

- Vil kunne fastslå beboelighet, for eksempel om det er en steinplanet i jordas størrelse som ligger i den beboelige sonen og har atmosfære med oksygen, nitrogen og vanndamp og andre faktorer som vi anser som forutsetninger for liv, dit vil vi komme med større romteleskoper, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Romteleskopet Kepler ble skutt opp i 2009 og leter etter eksoplaneter, planeter utenfor vårt solsystem. Illustrasjon: NASA

NASA og ESAs James Webb Space Telescope som skal skytes opp i 2018 vil være et stort nok teleskop og måle i infrarødt for å "lukte" på eksoplaneters atmosfærekjemi. Wahl påpeker også at romteleskopet Kepler bare har undersøkt en liten del av himmelen.

I dag ser astrobiologer etter de kjemiske signaturene til organiske forbindelser, komplekse makromolekyler, metan fra mikroorganismer eller klorofyll fra planter, i letingen etter liv på andre planeter.

- Når det gjelder å finne liv på eksoplaneter kan vi oppdage kjemiske prosesser som vanligvis forklares med biologisk aktivitet, men å påvise liv direkte kan bli vanskelig, sier Wahl.

I tillegg er det ikke sikkert vi ville kjent igjen liv selv om vi fant det. Utenomjordisk liv trenger ikke være karbonbasert slik som oss.

Vanskelig å komme seg dit

Finner vi jorda 2.0 betyr det likevel ikke at vi kan stikke av dit om jorda blir ulevelig.

Det raskeste romfartøyet i dag er NASAs romsonde Juno som er på vei mot Jupiter med en fart av 138 000 kilometer i timen.

Men til og med Juno ville brukt 33 000 år til den nærmeste stjernen fra solsystemet vårt, som er Proxima Centauri. Her har det ikke blitt påvist noen eksoplaneter så langt.

Kontakt

Terje Wahl - avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15.