Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Enceladus' indre struktur målt av romsonden Cassini. 30 til 40 kilometer under isen på sørpolen ligger et hav av flytende vann. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
NASA/JPL-Caltech

Ismåne skjuler et indre hav

Saturns måne Enceladus gjemmer et hav dypt under isen på sørpolen.

I 2005 oppdaget romsonden Cassini at enorme stråler av is og vanndamp skyter ut fra Saturns måne Enceladus langs store sprekker i isen ved den sørlige polen.

Senere målinger viste at disse strålene var varme sammenliknet med andre områder på ismånen, og inneholdt salt. Dermed var mulighetene for at Enceladus har flytende vann under overflaten store.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Enceladus, en av Saturns mange måner, er dekket av tykk is. Nær sørpolen finnes lange sprekker som skyter is og vanndamp langt ut i rommet. Foto: NASA/JPL/Space Science Institute</para></section>

Enceladus, en av Saturns mange måner, er dekket av tykk is. Nær sørpolen finnes lange sprekker som skyter is og vanndamp langt ut i rommet. Foto: NASA/JPL/Space Science Institute

Siden da har interessen for å undersøke den indre strukturen til Saturn-månen vært stor, for der det er flytende vann, kan liv ha fått tid til å utvikle seg.

Målt under nærflygning

Nå har forskerne klart å måle Enceladus' indre struktur ved hjelp av romsonden Cassini som går i bane rundt Saturn.

Tre ganger i løpet av 2010 og 2012 sneiet Cassini Enceladus med en avstand på mindre enn 100 kilometer, to ganger over den sørlige halvkulen og en gang over den nordlige.

Under disse forbiflygningene endret hastigheten til Cassini seg ørlite grann på grunn av ismånens tyngdefelt.

Forandringen var på bare 0,2 til 0,3 millimeter per sekund, men det var nok til at det skjedde en merkbar endring i romsondens radiosignaler til jorda.

Disse forskjellene viste hvordan tyngdefeltet til Enceladus varierte langs Cassinis bane og kunne så brukes til å beregne fordelingen av masse inne i den 500 kilometer store ismånen.

Strekker seg til 50 grader sør

- Ved å analysere Cassinis bevegelser og sammenlikne dem med topografien vi ser med romsondens kamera, har vi nå fått et glimt av Enceladus' indre struktur, sier Luciano Iess, forsker og førsteforfatter på de nye resultatene som har blitt publisert i vitenskapstidsskriftet Science.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Saturns ismåne Enceladus spruter enorme stråler av vann og is ut i rommet. Her er de fotografert av romsonden Cassini. Foto: NASA/JPL/Space Science Institute</para></section>

Saturns ismåne Enceladus spruter enorme stråler av vann og is ut i rommet. Her er de fotografert av romsonden Cassini. Foto: NASA/JPL/Space Science Institute

Den enkleste forklaringen på endringene i romsondens fart som ble registrert, er at Enceladus har en indre form som er asymmetrisk.

Fra 30 til 40 kilometer under den tykke iskappen på den sørlige polen ligger et hulrom, et hav av flytende vann.

Tyngdefeltsmålingene fra Cassini utelukker ikke at det finnes flytende vann under iskappen på hele Enceladus.

Men et hav som strekker seg fra sørpolen til rundt 50 grader sør stemmer med de lange sprekkene i isen og de relativt høye temperaturene som har blitt målt der.

Romsonden Cassini fortsetter sine undersøkelser av Saturn, Enceladus og de andre månene til ringplaneten. Vi får nok høre mer fra Enceladus i fremtiden.