Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Temperaturprofilen gjennom iskappen i Antarktis viser at det er kaldest ved overflaten av isen (blått) og varmest nede ved berggrunnen (rødt og oransje). Grafikk: ESA/Planetary Visions
ESA/Planetary Visions

Iskappen i Antarktis er varmest lengst nede

Det viser målinger fra SMOS, som nå feirer 10 år i rommet.

Iskappen som dekker Antarktis er massiv. Gjennomsnittlig tykkelse er 2,45 kilometer, og opp til 5 kilometer på det meste.

På overflaten av iskappen er det kaldt, noen ganger ned i ekstreme minus 80 grader.

Dermed er det lett å anta at isen som dekker Antarktis er skikkelig kald tvers gjennom. Men merkelig nok er iskappen varmest lengst nede.

Helt nederst varmes nemlig isen opp av jordskorpas egen hete. Noen steder er det varmt nok til å smelte is, og derfor har Antarktis mange innsjøer og elver dypt inne i isen.

Men hvor varmt er det nede i iskappen i Antarktis?

90 prosent av all isen i verden

Dette vil forskerne gjerne vite, for iskappen i Antarktis er verdens største og omfatter cirka 90 prosent av all isen i verden. Denne gigantiske iskappen påvirker både vær og klima globalt, så vel som regionalt.

Hittil har den eneste måten å måle temperaturen gjennom iskappen på vært å ta boreprøver. Eller bruke avanserte matematiske modeller til å anslå temperaturprofilen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Iskappen som dekker Antarktis er 2,45 kilometer tykk og 5 kilometer på det tykkeste. Her med keiserpingviner. Foto: Pixabay.com via ESA</para></section>

Iskappen som dekker Antarktis er 2,45 kilometer tykk og 5 kilometer på det tykkeste. Her med keiserpingviner. Foto: Pixabay.com via ESA

Siden det ikke er spesielt lett eller billig å ta boreprøver i Antarktis, og matematiske modeller har sine svakheter, har forskerne lett etter en bedre og enklere måte å fastslå temperaturen i iskappen på.

Kanskje kunne satellitter hjelpe, men hittil har de vært begrenset til temperaturmålinger av overflaten eller like under.

Hastigheten til breene i Antarktis

Men nå har forskere ved Nello Carrara-Instituttet for anvendt fysikk i Italia brukt satellitten SMOS til å måle temperaturen ned til 1500 meter inne i iskappen i Antarktis.

 - Ved å kombinere SMOS sine målinger av passiv mikrobølgestråling med glasiologiske modeller av iskappen, har vi kunnet anslå temperaturen gjennom iskappen på ulike dybder, sier Giovanni Macelloni, forsker ved Nello Carrara-Instituttet i Italia.

Animasjon av temperaturprofilen i Antarktis her.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs miljøsatellitt SMOS (Soil Moisture and Ocean Salinity). Grafikk: ESA</para></section>

ESAs miljøsatellitt SMOS (Soil Moisture and Ocean Salinity). Grafikk: ESA

Sammen med andre faktorer som hvor mye smeltevann som "smører" bevegelsene til isbreene mot underlaget, og hvor mye varme som skapes av disse bevegelsene, er denne kunnskapen viktig for å kunne bedømme massebalansen og farten til isbreene i Antarktis.

Mister eller vinner disse isbreene masse over tid, og hvor raskt eller sent skjer dette?

- Siden temperaturen er så viktig for å beregne bevegelsene i iskappen, er vi glade for at forskningen vår anslår temperaturprofilen gjennom iskappen mer nøyaktig, sier Macelloni til ESA.

- SMOS åpner opp mange flere muligheter enn vi trodde da den ble skutt opp for 10 år siden.

Har vart dobbelt så lenge som planlagt

Den europeiske romorganisasjonen ESAs forskningssatellitt SMOS ble skutt opp 2. november 2009.

Siden da har SMOS målt blant annet fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet. Det er viktig for å undersøke kretsløpet til vannet på jorda, et av jordas store systemer.

Målinger av saltholdigheten i havet brukes til å forske på havets sirkulasjon og de store havstrømmene.

Fuktigheten i jordsmonnet på land sier noe om hvor stor nedbøren er, hvor mye tørke eller oversvømmelse det er, eller hvor stor fare det er for insektsvermer og plantesykdommer som kan skade vegetasjon og avlinger.

SMOS kan dessuten måle frysing og tining av jordsmonn, for å undersøke permafrost. Selv om denne forskingssatellitten ikke ble bygget for dette formålet, har SMOS også målt havisen i polområdene, spesielt tynn havis.

Noen av målingene til SMOS brukes til og med operasjonelt, i datamodeller for værvarsling.  Kanskje kan SMOS brukes til å undersøke orkaner.

SMOS var planlagt å jobbe i rommet i 5 år, men har nå vart dobbelt så lenge som planlagt. Den fortsetter å gi oss verdifulle lange tidsserier over jordas miljø og store systemer.

SMOS er en av forskningssatellittene i ESAs Earth Explorer-serie. To av de andre Earth Explorers, Swarm og Aeolus, ledes nå av norske Anja Strømme ved ESA.