I dag er nødfrekvensens dag

Datoen sjette april har blitt en dag som fagfolkene som jobber med søk og redning på havet har gjort til sin. Den amerikanske måten å skrive sjette april på er lik frekvensen som nødsignalene sendes ut på.

EU benytter dagen i dag til å markere begynnelsen på en informasjonskampanje for satellittnavigasjonsprogrammet Galileo og hva det betyr for søk- og redningssystemene.

I takt med den teknologiske utviklingen har redningstjenesten fått stadig bedre hjelpemidler. I vår tid er satellitter til svært god hjelp, og Galileo tilfører en ny kapasitet som bringer dette et stort skritt videre.

Rett på redning

I 1979 startet USA, Sovjetunionen, Canada og Frankrike samarbeidet COSPAS-SARSAT. Hensikten var å fange opp nødsignaler fra skip via SAR-transponder (Search and Rescue) på satellitt og overføre disse til redningstjenesten på land. Løsningen ble etablert med satellitter i geostasjonær bane (GEOSAR) og polar lavbane (LEOSAR). Visjonen er å fjerne "søk" fra "søk og redning" ved at systemet gir god nok lokalisering av den nødstedte til at man kan gå rett på redningsfasen.

Bakkestasjonen for satellitter i søk-og-redningssystemet Cospas-Sarsat på Svalbard. Foto: HRS.

Signalene overføres til et kontrollsenter som igjen varsler nærmeste redningstjeneste. Hovedredningssentralen i Bodø ivaretar rollen som en av 31 slike kontrollsentre i verden for GEOSAR og LEOSAR i COSPAS-SARSAT-systemet og har ansvar for hele det geografiske området vist på kartet.

Satellittene i Galileo-systemet går i MEO-baner (Medium Earth Orbit) og alle er utstyrt med en SAR-transponder som fanger opp signaler på nødfrekvensen 406 MHz.

Mer nøyaktig

Galileos satellittkonstellasjon vil gi global dekning hele døgnet. Dette vil tilføre COSPAS-SARAT en MEOSAR-kapasitet med samme globale dekning som Galileo-systemet gir. Denne dekningen gir raskere oppdagelse av nødsignaler, og en mye mer nøyaktig angivelse av hvor signalene kommer fra, enn GEOSAR og LEOSAR gir.

De geostasjonære satellittene gir dårlig dekning på høye breddegrader, mens satellittene i polare lavbaner gir dekning i nord, men kun i et begrenset område og i et kort tidsrom for hvert omløp rundt jorda. Galileo-satellittene bøter på begge deler ved å gi god dekning i nordområdene hele tiden. Med tanke på klimatiske forhold i nord der vær og temperatur kan skape store problemer for en nødstedt, vil Galileo gi redningstjenesten økt mulighet til å finne den som trenger hjelp raskt.

- Hovedredningssentralen i Bodø har allerede mottatt nødvarsling over MEOSAR i en periode og har gjort veldig gode erfaringer så langt, opplyser Olav-Johan Johnsen som er overingeniør ved Hovedredningssentralen.

Hovedredningssentralen i Bodø vil få ansvaret for nødmeldinger basert på MEOSAR i dette området. Illustrasjon: HRS-N.

Hvis alt går etter planen vil Hovedredningssentralen i Bodø få sin sertifisering fra COSPAS-SARSAT i april for være kontrollsenter også for MEOSAR. Da vil de kunne starte distribusjon av varsler basert på MEOSAR til alle land innenfor sitt ansvarsområde. Det blir det tredje kontrollsenteret i verden etter Frankrike og USA som får slik sertifisering.

30 satellitter

Foreløpig flyr det 18 Galileo-satellitter med SAR-transpondere. Antallet øker til 30 fram mot 2020. Når en Galileo-satellitt fanger opp et SAR-signal mottas dette på bakken av en bakkestasjon som er spesialutrustet for dette. I Europa er det tre slike bakkestasjoner, og en av dem er på Svalbard. Det skal også realiseres en returlink for å melde tilbake til den nødstedte at nødmeldingen er mottatt.

Forutsetningen for det hele er at båten som trenger bistand har en nødpeilesender. Den norske virksomheten Jotron er en stor leverandør av slike sendere på det internasjonale markedet. De har laget COSPAS-SARSAT-sertifiserte sendere siden 1989.