Hvordan kan hulene på månen undersøkes?

Både NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA har planene klare for romferder tilbake til månens overflate.

Norsk industri og forskning kan bli med på disse ferdene, om Norge satser i ESAs programmer. Men utforskingen av månens overflate er bare begynnelsen.

I visse områder av det som kalles for havene på månen, men som egentlig er sletteland, har forskerne funnet spor av sammenraste tunneler.

Disse tunnelene har blitt dannet av lavastrømmer tidligere i månens historie, og kalles derfor for lavatunneler.

Forskning, beskyttelse og ressurser

- Å utforske og kartlegge disse lavatunnelene vil gi masse ny informasjon om månens geologi og historie, sier Franceso Sauro, direktøren for Pangaea, ESAs geologioprogram for astronauter.

Pangaea var nettopp i Norge, fordi her finnes det bergarter som likner de på månen.

Pangaea, geologiskolen for romfarere, i Lofoten i 2019. Foto: ESA/S. Sechi

Men lavatunnelene på månen er også interessante for fremtidens romfarere.

- Kanskje kan lavatunnelene beskytte romfarere mot den kosmiske strålingen og mikrometeorittene som overflaten hele tiden utsettes for, sier Sauro.

Og sist, men ikke minst: Kanskje har lavatunnelene vann i form av is eller andre typer ressurser som romfarerne trenger.

Fra bare én rover til et helt system

Siden månen bare har en sjettedel av jordas tyngdekraft, kan lavatunnelene på månen bli enorme. Kanskje så store som to kilometer brede og 600 meter høye, mindre enn 20 meter under overflaten.

Hvordan kan så enorme huler utforskes på et annet himmellegeme?

 Det håper ESA at europeisk industri og forskningsmiljøer har svaret på. ESA har derfor nå en åpen invitasjon til å komme med forslag til hvordan lavatunnelene på månen best kan utforskes.

- Forslaget kan omfatte alt fra bare én rover eller robot, til et helt nettverk av rovere, romsonder og satellitter som jobber sammen, sier Loredana Bessone, sjefen for Analogue Field Testing and Exploration Training ved ESA.

Hun leder jakten på den nye tunnelutforskeren. (Se også videoen over om hvordan ESA trener romfarere for huleforsking.)

Mange krevende hindringer

- Dette utforskningssystemet må kunne lande på månens overflate, finne en lavatunnel og komme seg ned i lavatunellen for å undersøke den, sier Bessone.

Utforskeren må derfor kunne identifisere en hule på mellom 10 og 1000 meters bredde, fra 30 til 150 meter under overflaten.

En fremtidig base på månen kan legges i tunneler gravd ut av lava som beskyttelse mot kosmisk stråling, meteoritter og den lave temperaturen. Grafikk: ESA

Roveren eller roboten må ta seg minst 50 meter ned i lavatunnelen, og må derfor kunne forsere vertikale vegger og liknende hindringer.

Ulike teknikker, som rappellering, forankring, hopping eller myklanding kan brukes til dette.

Kartlegging, kommunikasjon og strøm

Nede i lavatunnelen må utforskeren ta seg minst 200 meter innover i tunnelen. Her kan den møte hindringer som høye steinhauger, løse sedimenter, dype sprekker, store kampesteiner, eller vertikale "trappetrinn" i underlaget.

Ikke bare må utforskeren ta seg frem over alle disse ulike hindringene. Den må også kunne kartlegge omgivelsene sine nøyaktig. Kanskje ved hjelp av laser, kamera eller andre metoder.

Utforskeren må også kommunisere med systemer på overflaten, som igjen er i kontakt med jorda. Hvordan kan de verdifulle dataene fra kartleggingen og forskningen nede i hulen best sendes hjem?

ESAs Open Space Innovation Platform samarbeider og støtter bedrifter og organisasjoner som har ideer som kan brukes i rommet. Grafikk: ESA

Nede i lavatunnelen er det lite sollys. Hvordan skal utforskeren få nok strøm? Ved hjelp av ledning eller egen strømkilde?

Utforskeren kan også ha andre instrumenter for å undersøke miljøet nede i lavatunnelen, måle gasser, søke etter is og vann, eller andre ressurser som kan være viktige i den videre utforskingen av månen.

Hvordan sende inn forslag

Har du og bedriften eller organisasjonen din forslag til et system som kan utforske lavatunnelene på månen, sender du det inn til ESA via deres Open Space Innovation Platform.

Denne plattformen gir enkeltindivider, bedrifter og organisasjoner muligheten til å samarbeide med ESA og deres eksperter, og motta støtte og hjelp i utviklingen fra idé til ferdig system.

Du finner mer informasjon om hvordan forslaget til en tunnelutforsker på månen skal utformes her.