Hvordan forske på bakken på andre planeter

Når en rover lander på Mars eller et annet himmellegeme i solsystemet, står en stor gruppe forskere og eksperter på jorda klar til å tyde dataene og styre roveren for at den skal få gjort mest mulig forskning.

Ved å sende mennesker og ikke bare rovere eller romsonder til andre planeter, kan mye mer forskning bli utført og mye mer data bli samlet inn.

Dette er en av hovedgrunnene til at verdens store romorganisasjoner ønsker å sende mennesker tilbake til månen, og til Mars, asteroider og andre himmellegemer i fremtiden.

Da blir det svært viktig at romfarerne bruker den korte tiden de har på overflaten etter landing så effektivt som mulig.

Derfor må romfarere trenes opp til å bli dyktige planetforskere slik at de kan finne det de skal undersøke, dokumentere dette på riktig måte og identifisere fenomener som er spesielt viktige, men som forskerne på jorda ikke har forutsett.

Lærer å ta gode forskningsbeslutninger

For å gjøre dette holder den europeiske romorganisasjonen ESA opplæringsprosjektet Pangaea hver høst på ulike steder i Europa.

Her må romfarerne tilbake til skolebenken for å lære om forskningen på geologien og utviklingen til jorda, månen, Mars, asteroider og andre himmellegemer.

Romfarerne Pedro Duque (t.v.) og Matthias Maurer lærer seg geologi og planetforskning. Foto: ESA/S. Sichio

Kanskje enda viktigere må romfarerne ut i felten for å lære seg metodene og utstyret som geologer bruker for å oppdage, samle inn og analysere prøver.

Romfarerne må også kunne bruke de geologiske fagtermene fra teoriopplæringen for å kunne beskrive det de finner, lese og skissere den geologiske historien i landskapet, og kommunisere mest mulig effektivt med geologer på jorda.

- Vi ønsker å gi romfarerne de beste geologiske kunnskapene og teknikkene, og hjelpe dem til å ta gode beslutninger om forskningen de skal gjøre, forenkle dette arbeidet og gjøre dem i stand til å levere verdifulle data og prøver til jorda, sier Loredana Bessone, prosjektleder for Pangaea.

Meteorittkrater, vannholdige mineraler og lavatunneler

I 2018 holdes Pangaea i Ries-krateret i Tyskland, i Dolomittene i Italia og på Lanzarote i Spania.

Ries-krateret i Bayern i Tyskland ble dannet av en meteoritt som traff jorda for cirka 14,5 millioner år siden. Her skal romfarerne lære å kjenne igjen og ta prøver av steintyper og geologiske formasjoner typiske for treffkratre. Slike kratre finnes det spesielt mange av på månen.

I Bletterbach-juvet i Dolomittene i Italia finnes mineraler som er dannet i vann, slik som flere steder på Mars. Dette er viktig for at romfarerne skal lære å kjenne igjen og ta prøver av steder som kan ha hatt vann og dermed også liv.

I det golde landskapet på Lanzarote vil romfarerne lære seg å utforske geologiske formasjoner etter vulkansk aktivitet, som lavarør, lange tunneler dannet av flytende lava. Disse finnes både på månen og på Mars.

Slike tunneler kan ha skjermet mikrobielt liv for strålingen på overflaten og kan være det beste stedet for romfarere å bo.

Bygger nytt romfartøy for astronauter

ESA og den andre store romorganisasjonene har planene klare for å dra tilbake til månen.

ESAs månesonde PROSPECT skal se etter ressurser på månen. Norske forskere kan søke seg til dette prosjektet.

ESM sitter direkte under Orions mannskapsmodul og forsyner Orion med drivstoff, elektrisitet, termisk kontroll, vann og luft  for astronau-tene. Solcellepanelene har et spenn på 19 m og gir nok kraft til begge enhetene.ESM er litt over 5 m i diameter, 4 m høy og veier 13,5 tonn, hvor 8,6 tonn er drivstoff til én hovedmotoren og 32 skyvkraftmotorer. Foto: ESA–D. Ducros

Også norske bedrifter kan komme med forslag til ESA på teknologi som kan bli nyttig på månen.

Imens er den europeiske servicemodulen til Orion, det nye romfartøyet som skal frakte astronauter til månen og lenger ut i rommet, under bygging i Tyskland.