Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Oppskyting av Ariane 5 fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Foto: ESA/Arianespace 
ESA/Arianespace

Hvordan er det å jobbe i ESA?

Vi har snakket med tre nordmenn som jobber i den europeiske romorganisasjonen.

Den europeiske romorganisasjonen ESA er for tiden på jakt etter nye astronauter. Men en romorganisasjon trenger mye mer enn "bare" astronauter.

Det er ESA som utformer, bygger og styrer de europeiske romsondene i solsystemet vårt, og de europeiske forskningssatellittene i bane rundt jorda.

Hva skal til for å få en jobb i ESA, og hvordan er det å jobbe for romorganisasjonen? Vi har snakket med tre nordmenn som jobber ved ulike avdelinger i ESA, med ulike fagområder og i ulike land.

Romferder til månen og til Mars

Kim Nergaard jobber ved ESAs avdeling ESOC i Darmstadt utenfor Frankfurt i Tyskland.

- Det er ESOC som utfører selve styringen av ESAs romsonder, satellitter og andre romfartøy. Vi sitter med hånden på rattet og er i direkte kontakt med romfartøyene, sier Kim.

Han jobber under ESAs Directorate of Operations, som utformer og utfører styring av de ulike romferdene til ESA.

- Avdelingen min har ansvaret for de tidlige fasene til nye romferder, for å sjekke om de er mulige å gjennomføre, og hvordan de bør styres. Et av hovedområdene til avdelingen er romferder til månen og Mars, men også fokus på bakkesystemene til disse romferdene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Sample Fetch Rover skal bygges av den europeiske romorganisasjonen ESA og finne igjen prøvene på Mars. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Sample Fetch Rover skal bygges av den europeiske romorganisasjonen ESA og finne igjen prøvene på Mars. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Kim er Mission Operations Manager for en kommende Mars-rover som heter Sample Fetch Rover. Den er en del av en serie med romferder som skal hente prøver fra Mars til jorda for å se etter liv.

- Sample Fetch Rover skal plukke opp prøvene som den nye Mars-roveren Perseverance kommer til å ta de nærmeste årene. Jeg har ansvaret for bakkesegmentet til Sample Fetch Rover, sier Kim.

Han har også ansvaret for bakkesegmentet til to prosjekter som skal til månen, forsyningsfartøyet European Large Logistics Lander, og Cis-Lunar Transfer Vehicle, som blant annet skal frakte nyttelaster til Gateway, den planlagte romstasjonen i bane rundt månen.

Må våge å søke

- Dette er drømmejobben min, og det begynte da jeg fikk støtte av Norsk Romsenter til å gå på International Space University i 1991, sier Kim.

Han studerte kybernetikk, det vil si styring av matematiske- og datasystemer, ved Universitetet i Oslo. Studiet omfatter mye matte, fysikk og datakunnskap.

- Jeg ønsket å ta hovedoppgaven min i noe som hadde med rommet å gjøre, og kontaktet Norsk Romsenter om dette. Jeg fikk en fantastisk hovedoppgave ved det som nå er Andøya Space.

Etter studiene søkte Kim seg som Young Graduate Trainee ved ESA. Han trodde likevel ikke han hadde noen sjanse.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Gateway med Orion dokket og de europeiske modulene I-HAB og ESPRIT. Illustrasjon: NASA</para></section>

Gateway med Orion dokket og de europeiske modulene I-HAB og ESPRIT. Illustrasjon: NASA

- Dette er nok en typisk norsk holdning, men jeg søkte og fikk jobben. Det viktigste hinderet er å tørre å søke. Som nordmann ved ESA, og senere veileder for norske trainees, kan jeg si at det har vært vellykket med norske studenter. De har alle fått gode jobber innen romfart etter trainee-perioden.

ESA har store sosiale nettverk, slik at nyutdannete og nyansatte lett får kontakt med andre i samme situasjon. De hjelper hverandre til å finne sted å bo og andre praktiske ting som kan være utfordrende når du flytter til utlandet.

- Det å jobbe for ESA er å være i et forskningsmiljø, litt som på universitetet, men få betalt for jobben. Jeg har bare positive erfaringer med det å jobbe i ESA, og anbefaler norske studenter å søke seg hit, sier Kim.

Personlig assistent for ESA-sjef

Ann Kristin Engan jobber ved avdelingen ESAC i Madrid i Spania. ESAC er operasjonssenter og dataarkiv for ESAs astronomi- og solsystemferder

- Jeg er personlig assistent til ESAs Director of Science, direktøren som har ansvaret for ESAs forskningsprogram, sier Ann Kristin.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Ann Kristin Engan ved ESAC under ESAs ministermøte i Spania i 2019. Foto: A.K Engan</para></section>

Ann Kristin Engan ved ESAC under ESAs ministermøte i Spania i 2019. Foto: A.K Engan

ESAs Director of Science er en av hovedlederne ved ESA. Han har flere andre ledere for ulike avdelinger under seg, og de igjen har ledere under seg i ulike grupper.

- Som personlig assistent holder jeg rede på Director of Science sine møter og gjøremål, og ser til at alt passer inn i en tettpakket timeplan, sier Ann Kristin.

Et internasjonalt miljø

- Jeg jobbet med organisering av internasjonale konferanser ved NTNU og hadde lyst til å søke meg til utlandet. Da det dukket opp en ledig stilling innen rekruttering ved ESAs senter ESTEC i Nederland, søkte jeg og fikk jobben, sier Ann Kristin.

I løpet av de 10 årene hun jobbet med rekruttering for ESA, fikk de ikke mange søknader fra nordmenn, eller skandinaver generelt.

- Siden det er gode vilkår i Norge, skal det nok litt ekstra til for at nordmenn tar med seg familien sin og bosetter seg i utlandet for å jobbe, sier Ann Kristin.

Hun anbefaler likevel nordmenn å se nærmere på hva ESA kan tilby.

- Det er en fantastisk og lærerik opplevelse å jobbe i et så internasjonalt miljø som ESA. Ikke minst er det fascinerende å jobbe med romvirksomhet, og en organisasjon som ESA trenger også folk som har annen faglig bakgrunn enn naturvitenskapelig eller teknologisk, sier Ann Kristin.

Leder arbeidet med to satellittfamilier

Anja Strømme jobber ved ESAs avdeling ESRIN i Italia. ESRIN tar seg av satellittene som ESA bruker til jordobservasjon, det vil si forskning på jordas store systemer.

- Jeg er mission manager for forskningssatellittene Swarm og de operasjonelle satellittene Sentinel-3. Det betyr at jeg har det overordnete ansvaret for disse satellittene, at de gjør det de skal til rett tid og i rett bane, sier Anja.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Anja Strømme leder styringen av de europeiske satellittene Swarm og Sentinel-3 fra hjemmekontoret i Svolvær. Foto: A. Strømme</para></section>

Anja Strømme leder styringen av de europeiske satellittene Swarm og Sentinel-3 fra hjemmekontoret i Svolvær. Foto: A. Strømme

Jobben omfatter også å sørge for at dataproduktene fra satellittene holder god kvalitet, blir utnyttet på best mulig måte, utviklet til nye produkter, og promotert til potensielle brukere.

- Disse oppgavene utføres av flere grupper og fagmiljøer som jobber direkte med satellittene. Som mission manager er det jeg som koordinerer samarbeidet mellom disse gruppene og sørger for at de kommuniserer og arbeider godt sammen, sier Anja.

Nye blir godt mottatt

Hun studerte romfysikk og den øvre atmosfæren ved Universitetet i Tromsø. Etter studiene jobbet hun flere år i USA, blant annet med radarsystemer som brukes til forskning på den øvre atmosfæren. I 2015 ble hun ansatt ved Norsk Romsenter for å arbeide med det store europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus.

- Jeg var også norsk delegat til ESAs jordobservasjonsprogram og ble godt kjent med ESA. Siden jeg hadde jobbet med både romfysikk og jordobservasjon tidligere, ønsket ESA at jeg skulle søke på stillingen som mission manager for magnetfeltsatellittene Swarm da jobben ble ledig, sier Anja.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De tre Swarm-satellittene undersøker jordas magnetfelt og indre. Illustrasjon: ESA</para></section>

De tre Swarm-satellittene undersøker jordas magnetfelt og indre. Illustrasjon: ESA

Etter at hun fikk stillingen, ble hun også tilbudt å være mission manager for hav- og storskalasatellittene Sentinel-3.

Det å jobbe for ESA i Italia er ganske likt det å jobbe for ESA i andre land, med en felles organisasjonskultur og miljø.

- Selv om ESA har avdelinger over hele Europa, betrakter vi oss selv som én stor organisasjon, og samarbeider tett med kolleger i de andre avdelingene. Da jeg begynte i ESRIN ble jeg positivt overrasket over hvor godt alle kjenner hverandre og hvor godt mottatt nye blir, sier Anja.

Kontakt

Kim Nergaard – Missions Operations Manager – ESOC – ESA – kim.nergaard@esa.int

Ann Kristin Engan – Personal Assistent to Director of Science – ESTEC – ESA – ann.kristin.engan@esa.int

Anja Strømme – Mission Manager for Swarm and Sentinel-3 – ESRIN – ESA – anja.stromme@esa.int