Hvor raskt stiger havet?

Det globale havnivået stiger, blant annet på grunn av smeltende is på land, både i Antarktis og på Grønland (se figur lenger nede i artikkelen), men også andre steder i verden.

Mellom 1993 og 2018 steg det globale havnivået i snitt med 3,2 millimeter per år. Denne stigningen har økt farten de siste årene. Derfor er det viktig å holde øye med det globale havnivået, og gjøre dette over lang tid.

Akkurat nå er det hovedsaklig den fransk-amerikanske satellitten Topex-Poseidon og de amerikanske Jason-satellittene som måler det globale havnivået. De har hatt denne jobben siden 1990-tallet.

Men fra slutten av 2020 blir oppgaven overtatt av Sentinel-6, som bygges av den europeiske romorganisasjonen ESA og drives av det store europeiske miljøovervåkingsprogrammet Copernicus.

I dag holder de andre Sentinel-satellittene til Copernicus øye med havis, snødekke, nedsynking, vegetasjon, elver og vassdrag, havtemperatur, algevekst og mye mye mer for norske etater, bedrifter, forskningsinstitusjoner og andre i Norge.

Les mer om hvordan Norge bruker Copernicus her.

Dekker jorda raskt og jevnlig

Som de andre Sentinel-satellittene vil Sentinel-6 vil bestå av to tvillingsatellitter, Sentinel-6A og Sentinel-6B. Sentinel-6A skytes opp først, så følger Sentinel-6B noen måneder senere.

Til sammen vil de to tvillingsatellittene kunne dekke hele jorda med raske og jevne oppdateringer.

Sentinel-6-satellittene måler det globale havnivået ved å måle høyden på havets overflate. Det gjør de ved hjelp av radar, som ser gjennom skyer og uansett lysforhold nede på jorda.

Verdens havnivå stiger pga smeltende is på land og fordi havet utvider seg når temperaturen øker. Grafikk: ESA

Derfor vil Sentinel-6-satellittene, som alle andre radarsatellitter, kunne måle uansett vær og årstider, og dekke store og fjerne områder på kort tid.

Sentinel-satellittenes høydemåler sender en radarpuls ned til havets overflate. Så måler de tiden det tar for radarpulsen å bli reflektert tilbake til dem.

Sammen med helt presise data over posisjonering, gir disse målingene den nøyaktige høyden på havets overflate. Slik vil Sentinel-6-satellittene "scanne" høyden til hele havet, for den er ikke lik over alt på jorda.

Samarbeid med USA

Siden Sentinel-6A skal skytes opp i slutten av 2020, er satellitten for lengst under bygging. Det skjer hos fly- og romindustrigiganten Airbus i Friedrichshafen, helt sør i Tyskland.

Nylig ble noen av måleinstrumentene til den nye satellitten løftet ombord og satt på plass. Det omfatter et avansert mikrobølgeradiometer.

Dette mikrobølgeradiometeret holder styr på mengden vanndamp som finnes i jordas atmosfære, noe som påvirker farten på radarpulsene til høydemåleren ombord.

Verdens stigende havnivå måles av ulike satellitter. I 2020 overtar Sentinel-6. Grafikk: ESA

Selv om Sentinel-6A bygges av Airbus på oppdrag av ESA, er mikrobølgeradiometeret levert av NASA.

Også det amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration og den europeiske organisasjonen for værsatellitter, Eumetsat, er med på Sentinel-6-satellittene.

- Det avanserte mikrobølgeradiometeret har blitt laget for å sikre at målingene fra Sentinel-6-satellittene blir av den høyeste kvaliteten som er mulig, for å holde øye med det globale havnivået og sikre en komplett oversikt over havnivået de neste tiårene, sier Craig Donlon, ESAs sjefsforsker for Sentinel-6, til ESA.

Tvillingsatellittene bygges samtidig

Siden Sentinel-6B skal skytes opp ikke så mange månedene etter sin tvilling, er også Sentinel-6B under bygging.

- Vi er svært fornøyde med fremgangen så langt, spesielt siden tvillingsatellittene blir bygget parallelt, sier Pierrik Vuilleumeir, ESAs prosjektleder for Sentinel-6.

Nå gleder han og kollegene hans seg til det neste steget i byggeprossessen. Da skal radarhøydemåleren og instrumentene som satellitten bruker for å vite hvor i rommet den er, heises på plass og festes.

Når det er gjort blir satellittene grundig testet, blant annet ved å simulere de sterke vibrasjonene og lydene som skjer under oppskytingen, men også de store temperatursvingingene og vakuumet som satellittene vil oppleve når de har kommet opp i rommet.