Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Niesen til Rosalind Franklin, som også heter Rosalind, fikk se en fullskala modell av roveren da hun var på besøk hos ESA i 2018. Foto: ESA/G. Porter
ESA/G. Porter

Hvem var Rosalind Franklin?

Og hvorfor er den nye europeiske Mars-roveren oppkalt etter henne?

Den europeiske romorganisasjonen ESAs nye Mars-rover heter Rosalind Franklin. Den skytes opp til vår røde naboplanet i 2022 for å lete etter spor av vann og liv.

For cirka fire milliarder år siden hadde Mars store hav, tykkere atmosfære og et mildere klima enn i dag. Det finnes ennå vann i form av is på og under overflaten. Er det spor av liv her?

Derfor har den nye europeiske Mars-roveren en drill som kan bore seg ned til to meter under overflaten for å ta prøver.

For å analysere prøvene er Rosalind utstyrt med et mini-laboratorium. Det vil kunne oppdage molekyler som kjennetegner liv, som blant annet DNA og RNA.

Rosalind Franklin var en av pionerene innen forskningen på DNA og RNA, og derfor er den nye Mars-roveren oppkalt etter henne.

En av de største oppdagelsene innen biologi

I sommer er det hundre år siden Rosalind Franklin ble født. Det skjedde den 25. juli 1920.

Franklin visste tidlig at hun ville bli forsker, og gikk ut av Cambridge University i England med en doktorgrad i fysisk kjemi i 1945.

Hun ble ledende på røntgenfotografering av krystaller for å undersøke den tredimensjonale strukturen til store molekyler.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Navnet til ExoMars-roveren Rosalind ble avduket i Storbritannia 7. februar 2019 av Chris Skidmore, britisk minister for vitenskap. Foto: ESA/S. Corvaja</para></section>

Navnet til ExoMars-roveren Rosalind ble avduket i Storbritannia 7. februar 2019 av Chris Skidmore, britisk minister for vitenskap. Foto: ESA/S. Corvaja

- Franklin tok det beste bildet av DNA, og det førte til det forrige århundrets største oppdagelse innen biologi, den tredimensjonale strukturen til DNA-molekylet, sier Jim Naismith, direktøren for forskningsinstituttet Rosalind Franklin Institute i England.

Ifølge Naismith var Franklin også den første til å forske på den tredimensjonale strukturen til virus.

Forskerne som jobber med roveren Rosalind ved ESA forventer ikke å finne DNA eller virus på Mars.

- DNA-molekyler og virus er antakelig for skjøre til å kunne ha blitt bevart i fire milliarder år på overflaten, sier Jorge Vago, prosjektforsker for ExoMars hos ESA.

- Men vi håper at roveren vår vil gjøre det mulig å undersøke andre organiske molekyler grundig, og kanskje finne noen spor etter tidligere liv, sier Vago til ESA.

Ville kjent seg beæret

Rosalind Franklins niese, som er oppkalt etter den berømte forskeren, besøkte ESAs senter ESTEC i Nederland i 2019 for å lære mer om roveren hun deler navn med.

- Jeg ble overveldet av å se roveren og møte de ekstraordinære forskerne som har viet år på å gjøre dette prosjektet til virkelighet, og anerkjenne min tantes vitenskapelige bidrag ved å kalle opp roveren etter henne, sa Franklin til ESA etter besøket.

- Det var virkelig rørende og fylte meg med stolthet. Jeg hadde en utrolig dag med mye læring og oppdagelser, og jeg vet at min tante ville kjent seg svært beæret og full av beundring for alle som jobber med prosjektet, sa Franklin videre.

Hun mener at hennes berømte tante også ville ha satt pris på samarbeidsånden til ExoMars-gruppen, som omfatter forskere og bedrifter fra mer enn 22 land.

Teknologi fra Norge og 21 andre land

I Norge er det Kongsberg Defence & Aerospace som har bidratt med teknologi til Rosalind. Også bedrifter i Danmark, Finland og Sverige har levert teknologi til den nye roveren.

Det var meningen at den nye Mars-roveren skulle skytes opp i 2020 siden det da er 100 år siden Rosalind Franklin ble født.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kameraet som skal sitte på drillen til Rosalind og ta nærbilder av bergartene rundt roveren. Foto: ESA/M. Cowan</para></section>

Kameraet som skal sitte på drillen til Rosalind og ta nærbilder av bergartene rundt roveren. Foto: ESA/M. Cowan

Men på grunn av blant annet korona-krisen, er oppskytingen utsatt til 2022. I mellomtiden får den nye roveren en rekke oppgraderinger.

100-årsjubileet til Rosalind Franklin markeres med en rekke forelesninger og feiringer ulike steder i verden og på nettet.

Amerikansk rover skytes opp denne uken

Roveren Rosalind er en del av ExoMars, et samarbeid mellom ESA og den russiske romorganisasjonen ROSKOSMOS. ESA lager Rosalind, mens ROSKOSMOS står for en landingssonde kalt Kazatsjok, som betyr "liten kosakk" på russisk.

ExoMars-prosjektet har også en banesonde, Trace Gas Orbiter (TGO). TGO undersøker gassene i atmosfæren på Mars, og ser spesielt etter metan, som kan være spor av biologisk eller geologisk aktivitet. TGO har forsket i bane rundt vår røde naboplanet siden 2018.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Banesonden Trace Gas Orbiter, roveren Rosalind og landingssonden Kazatsjok (i bakgrunnen) i ExoMars-prosjektet. Illustrasjon: ESA </para></section>

Banesonden Trace Gas Orbiter, roveren Rosalind og landingssonden Kazatsjok (i bakgrunnen) i ExoMars-prosjektet. Illustrasjon: ESA 

Den 30. juli 2020 skytes NASAs nye Mars-rover Perseverance opp. Perseverance skal også lete etter tegn til vann og liv, og gjør det ved hjelp av den norske georadaren Rimfax. Følg oppskytingen på nettet her.

I nær fremtid skal ESA bygge en rover for å hente hjem prøver fra Mars