Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Philae, som landet på kometen 67P i november 2014, våknet igjen fra dvale i juni 2015. Illustrasjonen er fra de animerte filmene om Philae og modersonden Rosetta. Grafikk: ESA
ESA

Hva nå, Philae?

Landingssonden Philae er våken og har tatt kontakt med jorda fra kometen 67P. Hva vil skje med Philae nå?

Etter hele syv måneder i dvale på kometen 67P har landingssonden Philae våknet og kontaktet jorda.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland mottok de nye signalene fra Philae lørdag 13. juni 2015 klokken 22.28 norsk tid.

Philaes samtale med kontrollrommet varte i bare 85 sekunder, men ESA vet nå at landingssonden er våken og har det bra.

Her er litt nytt om hva som har blitt gjort med Philae så langt.

Prøvd å ringe hjem tidligere

- Det er nokså uventet, men desto mer gledelig at Philae nå har våknet og gjenopprettet kontakt med jorda, sier Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.

Analyser av meldingen fra Philae viser også at utrolig nok har landingssonden vært våken tidligere og prøvd å få kontakt, uten å lykkes.

Etter den dramatiske landingen på kometen 67P 12. november 2014 hadde Philae nok strøm i batteriet til å operere i 60 timer. Men 15. november 2014 klokken 1.15 norsk tid ble det stille fra Philae.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Dette er trolig det første bildet tatt fra Philae mens den står på bakken av kometen. Den ene foten til landeren kan skimtes nede til venstre. Foto: ESA.</para></section>

Dette er trolig det første bildet tatt fra Philae mens den står på bakken av kometen. Den ene foten til landeren kan skimtes nede til venstre. Foto: ESA.

ESA mente likevel at landingssonden kunne få mer lys på solcellepanelene, og dermed få ladet batteriene og våkne igjen, etter som kometen kom nærmere sola. Derfor har modersonden Rosetta lyttet etter signal fra Philae siden 12. mars 2015.

Philae hadde nok strøm til at den fikk gjort de viktigste forsøkene sine, men ikke nok til å overføre alle dataene til jorda.

- Philae overførte rundt 300 datapakker før den gikk i dvale, men mer enn 8000 datapakker ble igjen i minnet, sier Tandberg.

Nå håper forskerne at denne informasjonen kan bli sendt til jorda for å gi mye ny kunnskap om 67P og kometer generelt.

Kan bore i kometen

Rosetta og Philae ble sendt til kometen 67P for å forske på kometer, solsystemets tilblivelse og utvikling, og hvor vannet og til og med livet på jorda kommer fra.

Kometer som 67P inneholder både karbon og vann, som er ingredienser for liv. Stammer jordas vann fra kometer?

Til nå har Rosettas analyse av mengden hydrogenisotoper i vannet på 67P vist at vannet der har en annen sammensetning enn det på jorda.

Men får Philae nok strøm til å fortsette forskningen sin, kan det komme mer informasjon som belyser spørsmålet om jordas vann.

- For eksempel vil boring ned i overflaten av kometen nå ha høyeste prioritet for Philae, sier Tandberg.

Sende lydbølger inn i kjernen

Også Pål Brekke ved Norsk Romsenter er glad for at Philae har våknet igjen.

- Nå er det mange forskere som smiler stort, sier Brekke.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den hvite prikken i midten av bildene kan være Philae. De tre bildene viser det samme området før og etter Philaes dramatiske landing på kometen 67P 12. november 2014. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA</para></section>

Den hvite prikken i midten av bildene kan være Philae. De tre bildene viser det samme området før og etter Philaes dramatiske landing på kometen 67P 12. november 2014. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

I tillegg til boret er Philae utstyrt med en rekke instrumenter som skal undersøke overflatens fysiske og kjemiske egenskaper, samt måle magnetfelt og plasma rundt kometen.

En av Philaes oppgaver var å sende lydbølger ned mot kometens kjerne for å finne ut hva den består av. Det kan kanskje Philae få gjort nå som romsonden er våken.

- Det blir også første gang vi på nært hold vil kunne følge med på hvordan en komet oppfører seg når gass og partikler som danner den lysende halen vil begynne å strømme ut fra kometen, sier Brekke.

67P vil være på sitt nærmeste sola den 13. august 2015. Avstanden til sola vil da være cirka 186 millioner kilometer, noe som er langt utenfor banen til Mars. Rosetta vil følge kometen utover i rommet igjen til slutten av året.

Finne Philaes landingssted

ESAs forskere er fortsatt ikke helt sikre på hvor Philae befinner seg etter at sonden endte opp til en klippe som skygget for sollyset.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Kometen 67Ps aktivitet 5. juni 2015, sett av Rosetta på en avstand av 208 kilometer fra kometens kjerne. Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0</para></section>

Kometen 67Ps aktivitet 5. juni 2015, sett av Rosetta på en avstand av 208 kilometer fra kometens kjerne. Foto: ESA/Rosetta/NavCam – CC BY-SA IGO 3.0

Men ved hjelp av bilder fra Rosetta har forskerne snevret inn det mulige landingsstedet og sett noe som kan være Philae.

Klarer Philae å holde kontakten med jorda kan det bidra til at ESA finner ut nøyaktig hvor på kometen landingssonden er. Sagaen om Philae fortsetter.

Både Philae og Rosetta tvitrer, og forskerne som jobber med romsondene blogger om sine funn her.

Kontakt

Erik Tandberg - sivilingeniør ved Norsk Romsenter - 22 51 18 33

Pål Brekke - Seniorrådgiver ved Norsk Romsenter -  22 51 18 27