Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
iStock

Hva gjør du om telefonen viser feil posisjon på fjellet?

Feil posisjonsdata kan skyldes dårlig satellittdekning, forstyrrelser eller solstormer.

I dag tar de fleste mobiltelefoner inn data fra flere av satellittsystemene som gir nøyaktig posisjon, navigasjon og tid (PNT), blant annet europeiske Galileo og amerikanske GPS. 

Disse satellittsystemene dekker jorda så fullstendig at i teorien skal vi få nøyaktige posisjonsdata uansett hvor i verden vi befinner oss, enten om det er på påskefjellet, ved sjøen eller i byen.

Men noen ganger kan mobiltelefonen vise feil posisjon. Hva kan vi som forbrukere gjøre da?

Hva gjør du ved dårlig satellittdekning?

- Når vi bruker posisjonsdata på mobiltelefonen må være litt kritisk til dataene og følge med på hvor de leder oss hen, slik at vi ikke ender med bilen i skiløypa eller på andre feil steder, sier Knut Espen Solberg, prosjektleder innen satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

På fjellet kan høye topper skygge for satellittene, særlig om vi står nede i et smalt dalføre eller en trang fjord. Det kan også skje om du står i et smug i byen eller er omgitt av høye bygninger.

- For å få riktige posisjonsdata fra satellittene er fri sikt til himmelen viktig. Mistenker du posisjonsfeil i en slik situasjon er det best å forflytte seg til et mer egnet sted, sier Solberg.

Slike feil er kan forekomme ombord i skip som går i de smale norske fjordene, som Geirangerfjorden. Da navigerer skipene i stedet visuelt eller ved hjelp av radar.

Hva gjør du ved forstyrrelser?

- Men er sikten til himmelen fri og du mistenker forstyrrelser i posisjonsdataene på mobiltelefonen, må den skjermes for disse forstyrrelsene, som kan komme fra for eksempel radiotårn eller andre typer sendere, sier Solberg.

En måte kan da være å gå bak en stor stein eller bygning for å skjerme mottakeren i den retningen forstyrrelsene kommer fra.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bakkestasjonen til søk-og-redningsfunksjonen til Galileo på Svalbard. Foto: ESA/F. A. Lopez</para></section>

Bakkestasjonen til søk-og-redningsfunksjonen til Galileo på Svalbard. Foto: ESA/F. A. Lopez

- Den største utfordringen her vil være å oppdage hvor støyen kommer fra. Også i dette tilfellet er det eneste vi kan gjøre å forflytte oss til bedre mottakerforhold, sier Solberg.

Det viktigste er likevel å ikke stole blindt på mobiltelefonen, men være litt kritisk til informasjonen den gir.

Nødpeilesendere har ekstra trygghet

Det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo tar også i mot signaler fra nødpeilesendere i det internasjonale Cospas-Sarsat-systemet og sender disse videre til nærmeste redningssentral. Les mer om det her.

- Har du problemer med feil i posisjonsdataene der du befinner deg, kan nødpeilesenderen oppgi feil posisjonsdata. Men Cospas-Sarsat-systemet peiler også senderen selv, slik at det blir to kilder til posisjonsdata som en ekstra sikkerhet, sier Solberg.

I dag overfører nye nødpeilesendere signalet via Galileosatellittene til Cospas-Sarsat-systemet på bare noen sekunder, og sender beskjed tilbake om at signalet har blitt mottatt og at hjelpen er på vei.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Ny type nødpeilesender fra Jotron som kan sende nødsignaler til Cospas-Sarsat og få tilbakemelding fra Galileo. Foto: Norsk Romsenter </para></section>

Ny type nødpeilesender fra Jotron som kan sende nødsignaler til Cospas-Sarsat og få tilbakemelding fra Galileo. Foto: Norsk Romsenter 

- Det gir en ekstra betryggelse som kan få nødstedte til å holde ut lenger mens de venter på hjelpen, og kan være kritisk ved for eksempel dårlig vær på fjellet eller til havs, sier Solberg.

Ikke minst gir den hyppige dekningen til Galileosatellittene raskt posisjonen til nødstedte, noe som reduserer tiden det tar for redningsmannskapene å finne frem.

Hva gjør du ved solstormer?

Sikthindringer og forstyrrelser på bakken er likevel ikke det eneste som kan gi feil posisjonsdata. Solstormer og dårlig romvær kan forstyrre eller i sjeldne tilfeller slå ut satellitter og annen teknologi i bane.

- Solstormer gir hovedsakelig problemer for profesjonell transport, kommunikasjon eller systemer som krever helt nøyaktige tidsdata, men også bygging av konstruksjoner, veier og annet krever nøyaktige posisjonsdata, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter.

Heldigvis vil feil i posisjonsdata på grunn av solstormer bety mindre for dagliglivet til de aller fleste, og mest være upraktisk.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romvær - Sola påvirker både klima, miljø og teknologi på jorda.</para></section>

Romvær - Sola påvirker både klima, miljø og teknologi på jorda.

- Vi finner frem dit vi skal til slutt, det tar kanskje bare lenger tid. Men trenger du akutt hjelp gjennom for eksempel 113-appen på mobiltelefonen, kan den gi feil posisjonsdata under solstormer, sier Brekke.

Det kan da bli vanskeligere å finne nødstedte, noe som kan gjøre situasjonen mer akutt.

- Skulle en stor solstorm skade flere satellitter, eller i sjeldne tilfeller påvirke strømnettet på bakken, kan det ha store følger for en lang rekke samfunnsviktige funksjoner, sier Brekke.

Derfor holder romorganisasjonene godt øye med solstormer og dårlig romvær rundt jorda.​​ Les mer om det her.

Kontakt

Knut Espen Solberg – Prosjektleder, satellittnavigasjon – Norsk Romsenter – knut.espen.solberg@spaceagency.no

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – paal.brekke@spaceagency.no