Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Kvasarer skyldes kjempemessige svarte hull i midten av galakser og sender ut enorme mengder lys og energi. Illustrasjon: NASA, ESA and J. Olmsted (STScI)
NASA, ESA and J. Olmsted (STScI)

Hubbles arvtaker skal undersøke kjempemessige svarte hull

Det kan gi svar på hvordan galakser utvikler seg og hvorfor universet er gjennomskinnelig.

Det nye romteleskopet James Webb skal skytes opp 31. oktober 2021 og ta over mange av Hubble sine oppgaver.

Noe av det første som James Webb skal undersøke er kvasarer, de kanskje sterkeste kildene til lys og høyenergetisk stråling i universet.

Kvasarer skyldes kjempemessige svarte hull, gjerne av typen som sitter i midten av galakser. Også Melkeveien har et slikt svart hull i midten.

James Webb skal, med sitt ekstremt skarpe og lysfølsomme blikk, undersøke seks av de mest lyssterke men også fjerneste og eldste kvasarene som har blitt oppdaget.

De første galaksene

- Siden disse kvasarene var aktive allerede da universet var mindre enn 800 millioner år gammelt, vil de kunne si mye om hvordan kjempemessige svarte hull dannes og hvordan galakser utvikler seg, men også hvordan dette skjedde tidlig i universet, sier Santiago Arribas ved Senter for Astrobiologi i Madrid. Han er en av de mange forskerne over hele verden som skal jobbe med det nye romteleskopet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det nye romteleskopet James Webb skal ta over for Hubble. Her settes speilet på plass over resten av teleskopet. Foto: NASA/C. Gunn</para></section>

Det nye romteleskopet James Webb skal ta over for Hubble. Her settes speilet på plass over resten av teleskopet. Foto: NASA/C. Gunn

De ekstreme mengdene energi som kvasarer sender ut er så sterk at den blåser bort gassen og støvet som finnes i galaksen rundt.

Det kan bremse ned eller stoppe dannelsen av nye stjerner i galaksen, og påvirke utviklingen til hele galaksen, samt støvet og gassen som finnes mellom galaksene.

Hvordan universet ble gjennomskinnelig

De eldgamle kvasarene kan kanskje også avsløre hvordan universet ble gjennomskinnelig for lys.

For 13 milliarder år siden var den nøytrale gassen som fantes mellom galaksene i universet ugjennomskinnelig for noen typer lys.

Over hundrevis av millioner år ble denne gassen elektrisk ladd, og dermed gjennomskinnelig for ultrafiolett lys. Denne perioden tidlig i universiets historie kalles for Reioniserings-eraen.

Men hvordan skjedde dette og hvorfor? Det kan James Webb sine undersøkelser av svært fjerne men intense kvasarer være med på å løse.

Romteleskopet James Webb er et samarbeid mellom NASA, ESA og den canadiske romorganisasjonen CSA.

Et annet nytt romteleskop er Euclid, som norske forskere er med på. Du kan lese mer om det her.