Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Romteleskopet Hubble har jobbet i rommet i 30 år og tatt de mest spektakulære bildene av universet, Melkeveien og solsystemet. Foto: NASA/ESA
NASA/ESA

Hubble feirer 30 år i rommet

Har tatt de mest spektakulære bildene av solsystemet, galaksene og universet.

Verdens mest berømte romteleskop er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin Powell Hubble (1889 – 1953). Han regnes som en av de fremste astronomene, og jobbet med kosmologi, læren om hvordan universet ble til og utvikler seg.

Romteleskopet Hubble er et samarbeid mellom NASA og den europeiske romorganisasjonen ESA. (Gjennom sitt medlemskap i ESA er Norge med på dette samarbeidet.) Hubble ble skutt opp den 24. april 1990 med romfergen Discovery.

Litt senere trengte romteleskopet en reparasjon av astronauter i bane. Men etter det har Hubble jobbet jevnt og trutt, og levert spektakulære bilder av planetene, solsystemet, Melkeveien, andre galakser, og universet. Disse bildene har revolusjonert astronomien.

Og minst like viktig; Hubble har også endret publikums syn på astronomien og romforskningen, ved å vise frem de utroligste bildene av universet. Slik har folk flest kunnet være med på oppdagelsene og se universet med egne øyne.

I dag har Hubble utført mer enn 1,4 millioner observasjoner. Disse dataene har blitt til mer enn 17 000 vitenskapelige artikler, et av de høyeste publikasjonstallene for noe romteleskop.

Feirer bursdagen med spesielt bilde

Ennå er ikke dataene til Hubble ferdig analysert. Dette dataarkivet vil holde astronomene travle i flere tiår.

Hvert år publiserer verdens mest berømte romteleskop et eget bursdagsbilde av spesielt betydningsfulle eller vakre himmellegemer. Du kan se dem i videoen under.

Dermed feirer Hubble 30-årsdagen sin med et portrett av to enorme og fargerike stjernetåker, NGC 2014 og NGC 2020.

Disse to stjernetåkene ligger i den Store Magellanske Sky, en mindre galakse som er cirka 163 000 lysår unna og følger vår egen galakse.

I NGC 2014 og NGC 2020 fødes mengder av nye stjerner. Dette området har like komplekse former og farger som et korallrev og kalles derfor ”det kosmiske korallrevet”. 

Nyfødte stjerner og intense vinder

Her lyser de nyfødte og unge stjernene sterkt. De fleste av dem har mer enn 10 ganger mer masse enn vår egen sol. Til gjengjeld lever slike stjerner kun noen millioner år før de dør, og støvet og gassen fra dem blir til nye stjerner.

Stjernetåken NGC 2014 synes i oransje midt på bildet. Her skinner en gruppe sterke og massive stjerner, som blåste bort kokongen av hydrogengass (rødt) og støv som de hadde rundt seg da de antentes som stjerner. Disse gruppene av stjerner er omgitt av lysende ultrafiolett stråling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Stjernetåken NGC 2014 er Hubbles foto på 30-årsdagen. Stjernetåken NGC 2020 er synlig i blått. Foto: NASA/ESA/STScI - CC BY 4.0</para></section>

Stjernetåken NGC 2014 er Hubbles foto på 30-årsdagen. Stjernetåken NGC 2020 er synlig i blått. Foto: NASA/ESA/STScI - CC BY 4.0

De enorme stormene av stråling og materiale fra de nyfødte stjernene holder på å skyve bort en gassky som ligger over og til høyre i bildet. Her er gassen og støvet mindre tett, og vinden fra de nyfødte stjernene danner bobleformete strukturer i materialet, som likner runde hjernekoraller.

NGC 2020 er den blå stjernetåken nederst til venstre i bildet. Denne stjernetåken er dannet av en gigantisk stjerne som lyser cirka 200 000 ganger sterkere enn sola. Det er en stjerne av en sjelden type, som kalles for Wolf-Rayet-stjerner.

Slike stjerner er svært lyssterke og gir fra seg intense stjernevinder som gjør at de mister mye masse. Det er denne bortblåste gassen og støvet som danner stjernetåken NGC 2020.

Wolf-Rayet-stjernen i midten har 15 ganger mer masse enn sola, og vindene fra den er så kraftige at alt annet materiale blir blåst bort. Det som er igjen av stjernen synes i midten av tåken.

Om noen millioner år kan denne kjempestjernen eksplodere som en supernova. Den får sin flotte blåfarge fra oksygen som har blitt varmet opp til cirka 11 000 grader Celsius, og som er mye varmere enn hydrogenskyen rundt.

Kilden til alle grunnstoffene i universet

Alle stjerner, både store og små, dannes av slike skyer med gass og støv som i NGC 2014. Her trekker tyngdekraften fra en blivende stjerne til seg mer og mer materiale fra skyen rundt, helt til stjernen blir varm og tett nok til at den tennes i en kjernefysisk fusjonsreaksjon.

Bare noen få prosent av alle milliardene stjerner i universet er så massive som dem i NGC 2014 og NGC 2020. Likevel spiller slike stjerner en viktig rolle i universet fordi de danner tyngre grunnstoffer enn mindre stjerner.

Når disse kjempemessige stjernene eksploderer som supernovaer, spres materialet fra dem ut i universet. Her kan det bli til nye stjerner og planeter.

Slik har alle grunnstoffene på sola, jorda og de andre planetene i solsystemet blitt dannet. Det samme gjelder grunnstoffene som vi og alt annet levende består av.  

- Romteleskopet Hubble har inspirert og imponert en hel generasjon mennesker, ikke bare astronomer og romforskere, men også folk flest, og viser hvor viktig dette lange og gode samarbeidet mellom NASA og ESA er, sier Günther Hasinger, ESAs direktør for forskning, til ESA.

Hubbles arvtaker, et mer avansert og skarpsynt romteleskop, James Webb, er under bygging. Du kan lese mer om fremtidens romteleskoper her.  

Les mer om Hubble her.