Her skal europeisk rover lande på Mars

- I dag er overflaten på Mars ikke egnet for levende organismer, men liv kan ha oppstått for 3,5 til 4 milliarder år siden da planeten var mye varmere og våtere enn den er i dag, sier Jorge Vargo, ESAs hovedforsker for ExoMars-prosjektet.

Den gang var kanskje så mye som en tredel av Mars dekket av et grunt og varmt hav, og planeten hadde mye tykkere atmosfære og høyere temperaturer enn i dag. Det er en av grunnene til at alle fire mulige landingssteder for ExoMars-roveren ligger nær ekvator.

Eldgamle sedimenter fra vann

To av dem er Mawrth Vallis og Oxia Planum. Her er berggrunnen mer enn 3,8 milliarder år gammel og rik på leire, noe som betyr at der fantes vann.

Mawrth Vallis nær ekvator på Mars er et av de fire mulige landingsstedene for ExoMars-roveren. Grafikk: ESA/DLR/FU Berlin/NASA MGS MOLA

Den geologiske sammensetningen tyder også på ulike typer avsetnings- og oversvømmelsesforhold. Samtidig har berggrunnen kun ligget oppe i dagen i noen få hundre millioner år, slik at den lenge har vært beskyttet mot tørke og den sterke ultrafiolette strålingen på Mars.

Det tredje mulige landingsstedet heter Hypanis Vallis og ligger ved et eldgammelt elvedelta. Her gir lag av finkornete sedimenter tilgang til materiale som ble avsatt for mer enn 3,45 milliarder år siden.

Aram Dorsum er den siste kandidaten og er en kanal med sedimentære bergarter som har blitt avsatt på liknende måte som slammet som avsettes ved Nilen på jorda.

Skal også undersøke atmosfæren og landingsteknologi

- Forskningsmessig sett er alle fire stedene svært interessante, men de må også oppfylle kravene til sikker landing og operasjon på overflaten, sier Vago.

Nå skal de fire landingsstedene analyseres grundig med hensyn på terreng og værforhold, og datasimuleringer av landinger testes ut på hver av dem. Minst ett av landingsstedene vil bli plukket ut i siste halvdel av 2016 og avgjøres helt i 2017, i god tid før oppskytingen i mai 2018.

Alle fire mulige landingssteder for ExoMars-roveren ligger nær ekvator og har bergarter fra den gang Mars hadde vann og tykk atmosfære. Grafikk: ESA/Roscosmos/LSSWG

I tillegg til roveren består ExoMars-prosjektet av en banesonde, kalt Trace Gas Orbiter, som skal undersøke gassene i atmosfæren, og Schiaparelli.

Sistenevnte er en modul som skal teste teknologi og prosedyrer for landing på vår røde naboplanet. Schiaparelli og Trace Gas Orbiter skal skytes opp i januar 2016 og være fremme ni måneder senere.

ExoMars er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og den russiske romorganisasjonen Roscosmos.

ExoMars-roveren har en norsk radar, WISDOM, som skal hjelpe den å se ned i berggrunnen. En liknende norsk radar skal også med NASAs neste Mars-rover. Du kan lese mer om den her.