Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Oxia Planum, landingsområdet til ExoMars-roveren, i detalj. Grafikk: IRSPS/TAS, NASA/JPL-Caltech/Arizona State University
IRSPS/TAS, NASA/JPL-Caltech/Arizona State University

Her skal den europeiske Mars-roveren lande

ESAs ExoMars-rover skal lete etter vann og liv. Nå vet vi hvor.

ExoMars er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og den russiske romorganisasjonen Roskosmos.

Prosjektet består av en banesonde, Trace Gas Orbiter, som har gått i bane rundt Mars siden 2015. Denne banesonden måler sporgassene, og spesielt metanet, i atmosfæren på vår røde naboplanet. Dannes dette metanet av biologiske eller geologiske prosesser?

Mellom 25. juli og 13. august 2020 skytes ExoMars sin rover opp, sammen med en russisk landingsplattform. Landingsplattformen skal måle været og andre atmosfæriske forhold nede på bakken.

ESAs ExoMars rover skal lete etter spor av vann og liv. For cirka 4 milliarder år siden hadde Mars store hav og en mye tykkere atmosfære enn i dag. Klimaet var mildt og landmassene hadde både innsjøer, elver og naturlige kanaler.

Utviklet liv seg i vannet på vår røde naboplanet? Finnes det fortsatt vann under overflaten på Mars? Er det liv der? Det skal ExoMars-roveren gi nærmere svar på.

Mineraler dannet i vann

I 2013 inviterte ESA forskningsmiljøer over hele Europa til å komme med forslag til det beste stedet å lete etter vann og liv på Mars. Åtte mulige steder ble tatt ut. De ble så redusert til fire og deretter til to.

Siden 2017 har planetforskerne i ESAs Landing Site Selection Working Group analysert og vurdert to steder på Mars. Nå har det endelige valget falt på Oxia Planum.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Oxia Planum sett av NASAs banesonde Mars Reconnaissance Orbiter. Foto: NASA/JPL/University of Arizona</para></section>

Oxia Planum sett av NASAs banesonde Mars Reconnaissance Orbiter. Foto: NASA/JPL/University of Arizona

Oxia Planum ligger nord for ekvator på Mars, i et område der vann en gang strømmet i mange naturlige kanaler fra høylandet i sør til slettelandet i nord.

Målinger fra bane viser at Oxia Planum har geologiske lag med mineraler som er rike på leire og som ble dannet i vann for cirka 4 milliarder år siden. Finnes det fossile spor av liv her?

Disse mineralene er også typiske for det som finnes rundt hele regionen og vil kunne fortelle om forholdene på global skala da de ble dannet.

Må være trygt og flatt

Området som ExoMars-rovere skal lande og jobbe i må altså ha flere vitenskapelig interessante steder hvor roveren kan komme til og bore etter prøver.

Siden en rover må kjøre rolig og forsiktig kan disse stedene ikke ligge for langt unna landingsområdet.

Men en rover har ikke bare vitenskapelige og utstyrsmessige begrensninger til landingssted. Det må også være trygt for et romfartøy å lande på.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Størrelsen på ExoMars-roveren, landingsplattformen og fallskjermene. Grafikk: ESA</para></section>

Størrelsen på ExoMars-roveren, landingsplattformen og fallskjermene. Grafikk: ESA

Fremme i Mars’ atmosfære vil romfartøyet til ExoMars-roveren bremse seg selv ned ved hjelp av fallskjermer. Det betyr at landingsstedet ikke må ligge for høyt slik at romfartøyet ikke får nok tid til å bremse ned farten.

Landingsstedet må også være flatt, uten skrenter, klipper, kampesteiner eller løst materiale som kan skli. Dette oppfyller Oxia Planum.

Forsker ved UiO med på avgjørelsen

Planetforsker og professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, Stephanie Werner, er med i arbeidsgruppen som har tatt ut landingsstedet for ExoMars-roveren. Du kan lese mer om henne og hennes arbeid her.

Nå skal ESA selv gå gjennom landingsstedet i Oxia Planum og vurdere mer nøyaktig hvor ExoMars-roveren skal jobbe.

Til å se under overflaten med har ExoMars-roveren georadaren Wisdom. NASAs nye Mars-rover har georadar laget i Norge.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Roveren til ExoMars-prosjektet har norsk georadar for å kunne se etter vann og liv under overflaten. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Roveren til ExoMars-prosjektet har norsk georadar for å kunne se etter vann og liv under overflaten. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

ExoMars-roveren og dens instrumenter er under full bygging og testing. Laboratoriet på ExoMars-roveren, som skal analysere prøvene som blir tatt med boret, testes nå under samme forhold som på vår røde naboplanet: I lavt trykk, CO-atmosfære og store temperaturforskjeller.

ExoMars-roveren lander på Mars våren 2021.