Havet stiger - slik måles det

Satellitter er noen av de beste verktøyene vi har til å måle klimaendringene med. En ny og gratis elektronisk bok viser hvordan.

Satellitter måler store, fjerne og vanskelig tilgjengelige områder, jevnt og regelmessig over flere år, ofte uavhengig av vær og årstid.

Satellittmålinger tatt over lang tid er noe av det mest verdifulle dataene forskerne har om klimaet og hvordan det påvirker andre deler av jordas store systemer.

Ett eksempel på dette er verdens havnivå. Fra 1993 til 2015 steg det globale havnivået med 72 millimeter, eller 3,3 millimeter hvert år.

Det høres kanskje ikke mye ut, men denne stigningen er likevel en utfordring for steder som ligger ved eller under havnivå.

Miljøfaktorer måles hver for seg og sammen

Stigningen i havnivå skyldes flere faktorer, og ved hjelp av satellitter kan forskerne undersøke hver av dem for seg.

En av disse faktorene er økt smelting av isbreer utenfor polområdene. Denne smeltingen stod for 20 prosent av stigningen av havnivå målt mellom 2003 og 2013

Smeltingen av iskappen på Grønland bidro med 25 prosent av stigningen av havnivå målt i samme periode. Økt smelting av iskappen i Antarktis ga 11 prosent høyere havnivå. Innsjøer og vassdrag over hele verden bidro med cirka 10 prosent havnivåstigning.

Den resterende stigningen i havnivå fra 2003 til 2013 skyldes havet selv. Når temperaturen øker utvider vann seg. Satellitter måler temperaturen i havoverflaten og slik kan utvidelsen av vann beregnes.

Stigningen i havnivå måles også direkte ved hjelp av høydemåler på satellitt.

Da forskerne sammenliknet disse høydemålingene med data fra smeltende iskapper, økt vannføring i vassdrag, og utvidelsen av havvann, fikk de to grafer som stemmer godt overens med hverandre. (Se videoen over.)

Vil du lære mer om klimaendringene og hvordan de måles, last ned den nye elektroniske boken Climate From Space gratis her og her.

Innovasjon for forskning, høyteknologi og industri

Sentinel-satellittene i Copernicus, det europeiske programmet for miljø og samfunnssikkerhet, og forskningssatellittene til den europeiske romorganisasjonen ESA, måler en mengde andre miljøfaktorer.

Temperatur i havoverflaten sett av satellitter i 2009. Grafikk: ESA/Crown Copyright

Blant disse er utstrekning og tykkelse av havis, sprekkdannelser i verdens største breer, matproduksjon av planter, CO2 og metan i atmosfæren, sirkulasjonen i havet, fuktigheten i jordsmonn, og mye mye mer.

Flere norske etater og forskere bruker data fra disse satellittene i sitt arbeid.

Miljøsatellittene gir også solide kontrakter for norsk industri og har et stort potensial for innovasjon og utvikling i flere sektorer, ikke minst for høyteknologibedrifter.