Har målt magnetfeltet til havet, lyn og romvær

Jordas magnetfelt beskytter oss mot solvinden, strømmen av elektrisk ladde partikler som sola hele tiden sender ut, og kosmisk stråling, høyenergetiske partikler fra enorme eksplosjoner i universet.

Magnetfeltet dannes hovedsakelig av det roterende laget med flytende jern som omgir jordas kjerne, dypt nede i planetens indre, og til en liten grad av magnetiske bergarter i skallet.

Fordi havet er salt og dermed leder strøm, danner det et magnetfelt. Dette magnetfeltet følger tidevannet og kan vise sirkulasjonen dypt nede i havet.

Som å høre en bie under en rockekonsert

Til nå har det vært svært vanskelig å måle havets magnetfelt fordi det er så svakt og dets endringer skjer over enorme avstander.

Men nå har ESAs satellitter Swarm, som forsker på jordas magnetfelt og indre, klart å måle magnetfeltet til havet.

Siden dette magnetfeltet er mer enn to hundre ganger svakere enn magnetfeltet til jordas indre, er det som å lytte etter summingen til en bie i under en rockekonsert.

Du kan lese mer om hvordan forskerne klarte det i denne tegneserien.

Hvordan påvirker havets sirkulasjon klimaet?

- Siden havet tar opp varme fra atmosfæren er det viktig å vite hvordan varme fordeles og lagres i havet, spesielt på dypt vann, for å forstå hvordan det påvirker klimaet, sier Nils Olsen ved Danmarks Tekniske Universitet til ESA.

Filmen under viser hvordan havets magnetfelt endrer seg med tidevannet som kommer og går hver 12,5 timer.

- I tillegg skaper havets magnetfelt et svakt magnetisk signal dypt nede i havbunnen, som gir informasjon om ledningsevnen til jordas litosfære og ytre mantel, sier Olsen.

Hva disse forskingsresultatene vil lære oss videre om jordas magnetfelt, indre lag, havsirkulasjon og mer, kan bare fremtiden vise.

Hva skjer i den andre enden av lyn

Lyn skapes av store mengder elektrisk ladning i atmosfæren. Vi ser den nederste enden av lyn når de slår ned i bakken eller havet. Men hva skjer i den enden av lyn som går oppover?

Her når lyn opp i den øverste delen av atmosfæren, hvor de skaper elektromagnetiske bølger med lav frekvens.

Vi ser den enden av lyn som går nedover. Men hva skjer med enden som går oppover?

Målt av Swarm og omgjort til lyd høres disse bølgene slik ut.

Disse målingene vil kunne si mer om hvordan energien til lyn sprer seg i den øvre atmosfæren og ut i rommet.

Akkurat nå måler ASIM på romstasjonen lyn og gammaglimt ved hjelp av norsk teknologi.

Bølger av gass som dekker jorda raskt

Når det er utbrudd på sola og store mengder stråling treffer jorda, blir det urolig i magnetfeltet og strålingsbeltene rundt planeten. Vi kaller dette for dårlig romvær og ser det som nordlys og sørlys.

Men dårlig romvær kan forstyrre satellitter og annen livsviktig teknologi i bane, er farlig for romfarere, og kan i ekstreme tilfeller slå ut strømforsyningen på jorda.

Dårlig romvær skaper ikke bare nordlys, men også store mengder varme i den øverste atmosfæren. Dette får den øverste atmosfæren til å blåse seg opp. (Det rydder mer romsøppel.)

Oppvarmet gass (til høyre) sprer seg som bølger gjennom hele atmosfæren under dårlig romvær, sett som nordlys (til venstre).

Nå har Swarm målt denne prosessen. Under dårlig romvær kommer enorme mengder varme inn i nordlysovalen i jordas magnetfelt.

Her utvider gassene i atmosfæren seg og stiger i høyde. Deretter faller den oppvarmete og utvidete gassen nedover i atmosfæren igjen, i enorme bølger som dekker jorda på bare noen timer. Hvordan det ser ut finner du her.

Mange norske forskere jobber med nordlys og romvær.

- Swarm ble laget for å gi ny innsikt i magnetfeltet og det har de tre satellittene nå virkelig gjort til fulle, sier norske Rune Floberghagen som leder arbeidet med Swarm ved ESA.