Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Oversikt over steder på 67P med lyse flekker av vannis. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Har funnet vann på overflaten av kometen

Rosetta har funnet mer enn hundre isflekker på overflaten av 67P. Forskerne mener at denne isen består av vann.

De lyse flekkene finnes oftest på meterstore steiner som sitter i grupper, gjerne under klipper eller overheng.

Forskerne mener disse steinene stammer fra klippene rundt og er lysere fordi det mørke støvet som dekker alt på overflaten av kometen her har falt av.

Andre slike steiner med lyse flekker er uten relasjon til terrenget rundt seg. Disse mener forskerne kommer fra et annet sted på 67P.

Fra forrige gang nær sola

På tidspunktet da bildene ble tatt, var kometen på en avstand av sola der is av karbonmonoksid eller karbondioksid ville ha sublimert raskt fra overflaten, mens is av vann ville ha minsket sakte.

- Den mest sannsynlige forklaringen er derfor at de lyse flekkene består av vannis, sier Antoine Pommerol ved Universitetet i Bern til ESA. Han er førsteforfatter på de nye forskningsresultatene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>To steder med steiner med is på 67P sett av Rosetta 30. september 2014 på en avstand av cirka 20 kilometer. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA</para></section>

To steder med steiner med is på 67P sett av Rosetta 30. september 2014 på en avstand av cirka 20 kilometer. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Sannsynligvis stammer steinene med eksponert is fra forrige gang 67P nærmet seg sola, for 6,5 år siden.

Nær sola ble store mengder gass og annet materiale slynget ut til en hale, mens større objekter falt ned til overflaten igjen.

Hos de steinene som havnet på skyggefulle steder var det for kaldt til at isen kunne sublimere bort.

Mer is kan bli synlig

I tillegg kan sublimering av karbondioksid og karbonmonoksid kanskje skje på overflaten av kometen selv mens den er langt borte fra sola. Dermed kan slik is forsvinne fra eksponerte steder, mens is av vann blir igjen.

- Etter som 67P kommer på sitt nærmeste sola og isflekkene får mer lys, kan de forandre seg eller mer is komme til syne, sier Matt Taylor, ESAs prosjektforsker for Rosetta til ESAs nettsider.

Rosettas oppdrag ble nylig ble forlenget slik at romsonden skal følge kometen ikke bare til det nærmeste sola 12. august 2015, men til den er langt ute i rommet igjen høsten 2016.

- Ved å sammenlikne observasjoner før og etter at 67P er på det nærmeste sola vil vi kunne få ny kunnskap om hva som driver dannelsen og utviklingen av isfylte steder på kometer, avslutter Taylor.

Rosetta og landingssonden Philae ble sendt ut til 67P for å lære mer om kometer og hva de kan avsløre om solsystemets tilblivelse, samt om hvor vannet på jorda kommer fra.