Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Vannholdige mineraler (blått) på månens overflate, sett av instrumentet Moon Mineralogoy Mapper (M3) ombord på månesonden Chandrayaan-1. Foto: ISRO/NASA/JPL-Caltech/USGS/Brown Univ.
ISRO/NASA/JPL-Caltech/USGS/Brown Univ.

Har funnet vann på månen

Forskere har funnet vann på månen. Vannet kommer fra månens dypere lag og viser at det kan være mer vann der.

Vannet som forskerne har oppdaget er bundet til et mineral som befinner seg i Bullialdus-krateret, nær månens ekvator. Dette er såkalt magmatisk vann, som har blitt dannet dypt nede under overflaten.

- De sentrale delene av Bullialdus-krateret inneholder mye hydroxyl, et molekyl som består av ett oksygenatom og ett hydrogenatom, sier Rachel Klima, planetgeolog ved Johns Hopkins Universitys Applied Physics Laboratory (APL), til NASAs nettside.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Bullialdus-krateret på månen. I midten sees fjelltoppene som sitter sentralt i krateret, med kraterveggen i bakgrunnen. Foto: NASA/GSFC/Arizona State University</para></section>

Bullialdus-krateret på månen. I midten sees fjelltoppene som sitter sentralt i krateret, med kraterveggen i bakgrunnen. Foto: NASA/GSFC/Arizona State University

Det vannholdige mineralet ble dannet i månens mantel når magma ble fanget der. Da sammenstøtet som skapte Bullialdus-krateret skjedde, kom mineralet opp til overflaten.

Vann i Apollo-prøver

Det magmatiske vannet ble oppdaget ved hjelp av NASAs instrument Moon Mineralogy Mapper (M3) ombord i den indiske romsonden Chandrayaan-1, som går i bane rundt månen. Det er første gang slikt vann har blitt funnet på månen fra rommet.

Mineralprøver som ble tatt av månens overflate av astronauter i Apollo-programmet inneholdt små mengder magmatisk vann, men i flere år trodde forskerne at det var fuktighet fra jorda som hadde kontaminert prøvene.

I 2009 laget M3-instrumentet det første kartet over mineralene på månens overflate. Da oppdaget forskerne at det fantes vann i mineraler nær polområdene.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den indiske månesonden Chandrayaan-1. Illustrasjon: D. Roam</para></section>

Den indiske månesonden Chandrayaan-1. Illustrasjon: D. Roam

Disse vannmolekylene har blitt dannet av solvinden, strømmen av ladde partikler som sola hele tiden sender ut og som påvirker alle planetene i solsystemet.

Men Bullialdus-krateret ligger i en region av månen der solvinden vanskelig kan danne vannmolekyler.

Kan fortelle om månens utvikling

Forskerne valgte å undersøke Bullialdus-krateret på grunn av typen mineraler som finnes der og fordi krateret ligger slik til at det er lettere å anslå mengden vann.

- Nå ønsker vi å sammenlikne de vannholdige mineralene med andre typer mineraler fra månens overflate, og å undersøke andre steder på månen for magmatisk vann, sier Klima.

Det magmatiske vannet vil også gi informasjon om hvordan månens indre utviklet seg etter som himmellegemet ble mer og mer avkjølt, og vil til og med kunne si noe om hvordan månen ble dannet.

De nye forskningsresultatene er publisert i vitenskapstidsskriftet Nature Geoscience.