Meny
Underjordiske kanaler og innsjøer har strakt seg under hele overflaten.
Under sørpolen på Mars finnes det en stor lomme av flytende vann. Nå har ESAs romsonde Mars Express funnet spor av underjordiske innsjøer og kanaler fra tidligere i planetens historie.
- For noen milliarder år siden hadde Mars mye vann på overflaten, men etter som klimaet endret seg, trakk vannet seg ned under overflaten og dannet grunnvann der, sier Francesco Salese, forsker ved Universitetet i Utrecht Nederland.
- Vi har fulgt dette vannet og funnet de første geologiske sporene etter et enormt grunnvannssystem som en gang strakte seg over hele vår naboplanet.
Salese og kollegene hans undersøkte 24 dype kratre på den nordlige halvkulen. De fleste av disse kratrene er så dype at bunnen av dem ligger 4000 meter lavere enn det resten av overflaten på Mars gjør.
På bunnen av disse kratrene fant forskerne geologiske formasjoner som bare kan ha blitt dannet i og av flytende vann.
Her har kanaler gravd seg inn i kraterveggene, elver har skåret ut daler, mørke deltaer ble formet da vannstanden steg og falt, terrasser ble dannet av mineraler fra stillestående vann, og vifteformete avsetninger skapt av sedimenter fra rennende vann.
Kart over dype kratre på Mars som har spor etter grunnvann (røde prikker). Grafikk: NASA/MGS/MOLA/F. Salese et al (2019)
Vannstanden til grunnvannet som var der stemmer overens med kystlinjen til havet som Mars hadde for 3 til 4 milliarder år siden.
- Dette havet var forbundet med et system av underjordiske innsjøer som strakte seg over hele planeten, sier Gian Gabriele Ori, direktør ved Università D’Annunzio’s i Italia, og en av forskerne bak de nye resultatene.
Men dannet det seg noen gang liv i vannet på Mars?
I fem av kratrene fant forskerne spor etter ulike mineraler som er forbundet med tilblivelsen av livet på jorda: leire, karbonater og silikater.
Slik ble sporene etter grunnvannet på Mars til i de dype kratrene. Klikk for større versjon. Grafikk: NASA/JPL-Caltech/MSSS/F. Salese et al. (2019)
Disse fem kratrene er også dype nok til å være forbundet med de geologiske lagene på Mars som hadde vann i lange perioder. Finnes det spor av liv her?
Jakten på vannet og livet på Mars fortsetter for fullt. I 2021 lander ESAs rover Rosalind på vår røde naboplanet. Det samme gjør NASAs nye Mars-rover, som har norsk georadar for å lete etter vann og liv under overflaten.
Skal forske på hvordan skyer og aerosoler påvirker klimaet.
Medisinsk teknologi og forskning vil hjelpe både astronauter og folk på jorda.
Hvilke regler gjelder for månen og hvem bestemmer hva som er lov der?
Hubbles etterfølger ser lenger ut i rommet og tilbake i tid enn noe annet tel...
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.