Grand finale på Saturn

Siden april i år har Cassini gått i brattere og brattere baner mellom Saturn og dens innerste ring for å ta målinger og bilder som ingen annen romsonde har gjort før.

Disse risikable manøvrene avslutter Cassini på den mest spektakulære måten: ved å gå ned i Saturns stormfulle atmosfære for å få enda mer unike data, og sette kronen på verket til 13 års banebrytende forskning.

Cassinis oppdrag ved Saturn avsluttes nå fordi romsonden er tom for drivstoff og kan snart ikke lenger styres.

- Siden flere av Saturns måner mistenkes for å ha forhold som tilrettelegger for liv, må NASA unngå at Cassini kolliderer med en av disse månene og "smitter" den med mikroorganismer fra jorda, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskning ved Norsk Romsenter.

Dermed skal Cassini styrte kontrollert ned i atmosfæren på Saturn mens den gjør målinger så lenge den har kontakt med jorda.

Cassinis grand finale begynner fredag 15. september 2017 cirka klokken 07 norsk tid. Du kan følge Cassinis siste reis direkte på NASAs nettsider.

Cassinis største oppdagelser

Cassini ble skutt opp 15. oktober 1997 og har gått i bane rundt Saturn siden juli 2004. Her er noen av Cassinis viktigste oppdagelser:

Innsjøer av metan og etan på Titan,

Saturns største måne, tatt av romsonden Cassini.

Foto: NASA/ESA

- I januar 2005 sendte Cassini den europeiske landingssonden Huygens ned til overflaten av Titan, Saturns største måne. Huygens oppdaget at Titan har hav og elver av flytende metan, og fjell og skjærgård som likner jordas.

- Cassini har kartlagt Titan, og målt dybden og bølgehøyden på havene der. På land blir "sanddyner" av hydrokarboner mer enn hundre meter høye og flere hundre kilometer lange.

- I atmosfæren på Titan finnes det store mengder organiske molekyler. Disse går sammen til kjeder, slik livet begynte på jorda. Har liv utviklet seg på overflaten av Titan?

- Titans ytre er et 50 kilometer tykt skall av is. Men under isen er det et dypt hav. Finnes det liv her?

- Også Saturnmånen Enceladus har et hav under sitt kilometertykke skall av is. Men fra dype sprekker i isen spruter det vann ut i rommet. Cassini har "smakt" på dette vannet og det inneholder både salter og organiske molekyler.

- Visse mineraler i vannet fra Enceladus tyder også på at i havet der finnes skorsteiner som gir fra seg mineraler og varmt vann. Liknende strukturer finnes på havbunnen på jorda, og her trives mange organismer. Er det liv i havet på Enceladus?

Saturns ringer er ikke helt flate. Øverst synes vertikale strukturer langs kanten av B-ringen, sett av romsonden Cassini i 2009. Foto: NASA

- Cassini har også forsket på Saturns atmosfære. Her raser enorme stormer i mange hundre kilometer i timen. En av dem er en gigantisk sekskantet orkan som raser over Saturns nordpol.

- Romsonden har undersøkt de ytterste ringene til Saturn, som består av ispartikler. De stammer blant annet fra vannet på Enceladus.

- Saturn har et stort og sterkt magnetfelt som samspiller med ringplanetens mange måner og med solvinden. Cassini har forsket mye på dette.

Du kan lese mer om Cassinis oppdagelser her og hva de siste manøvrene skal undersøke her.

Med norsk teknologi ombord

Cassini er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, den europeiske romorganisasjonen ESA, den italienske romorganisasjonen ASI og flere andre forskningsinstitusjoner.

Forskere fra mer enn 27 land bruker dataene fra romsonden i sitt arbeid. Cassini har også litt norsk teknologi.

Instrumentet CAssini Plasma Spectrometer (CAPS) målte ladde partikler rundt Saturn og dens måner. En del av CAPS ble laget av blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). (Mer om det bak lenken over.)

<iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/xrGAQCq9BMU" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

I tillegg leverte Kongsberg Defense & Aerospace programvare og utstyr som ble brukt til å teste Huygens. Men nå er Cassinis oppdrag ved Saturn over.

- Etter tyve år i rommet er det på tide å avrunde, og dette er en grei måte å gjøre det på, sier Knut Svenes, seniorforsker ved FFI. Han var med på å bygge den norske elektronikken til CAPS-instrumentet.

Forskerne får målinger som det ikke hadde vært mulig å gjøre ellers, samtidig som Cassini ikke kommer til å forurense måner som det senere kan bli aktuelt å lete etter utenomjordisk liv på.

- Dette blir siste kapittel av Cassinis fantastiske utforsking av Saturn og dens måner. Sammen med litt norsk elektronikk ender romsonden sitt liv i Saturns atmosfære og blir en del av kjempeplaneten for all evighet, avslutter Pål Brekke.

Kontakt

Pål Brekke – Seniorrådgiver for romforskning - Norsk Romsenter 22 51 18 27 / 908 71 961

Knut Svenes - Seniorforsker, Air and Space Systems Division - Forsvarets forskningsinstitutt - 63 80 73 26