Meny
Tallene fra romdelen av EUs 7. rammeprogram viser at Norge har hatt godt utbytte av programmet.
FP7 (2007-2013), EUs syvende rammeprogram, hadde en egen del som fokuserte spesielt på romvirksomhet, og da særlig satellittovervåking av jordas miljø og klima.
Denne delen av rammeprogrammet ble kalt for FP7 SPACE.
Norge var med i FP7 gjennom EØS-avtalen. Nå er tallene klare for utbyttet som de ulike landene hadde av FP7 SPACE.
- Norge endte på 3 prosent av det totale kontraktsvolumet, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Han var nasjonalt kontaktpunkt for romaktivitetene i FP7.
Dette er noe høyere enn Norges innbetalingsandel, som er basert på bruttonasjonalprodukt, og høyere enn gjennomsnittet av de norske aktørenes utbytte av hele programmet, som lå på litt under 2 prosent.
Slik ser katastrofeappen ASIGN ut på skjermen. Grafikk: Ansur
Når det gjelder norsk uttelling, måtte SPACE-området likevel se seg slått i innspurten av to andre FP7-områder, nemlig ENERGY og ENVIRONMENT/CLIMATE. Dette er de tre områdene der Norge har gjort det best i programmet.
Midtveis i programperioden lå FP7 SPACE noe høyere enn ved slutten, men etter hvert som stadig mer av pengene ble utlyst til andre ting enn jordobservasjon, sank den norske uttellingen.
- Det er særlig den norske instituttsektoren som har gjort det skarpt i FP7 SPACE, sier Wahl. Aktører som Nansensenteret, NILU og Meteorologisk institutt har sikret seg betydelige roller som på sikt også kan bli viktige springbrett inn mot EUs operative Copernicus-program for jordobservasjon.
Også bedrifter som KSAT, Nammo og AnsuR har hatt meget interessante oppgaver.
I tillegg er de to store kontraktene som de norske rombedriftene KSAT og Spacetec vant for henholdsvis nedlesing og levering av teknologi til EUs jordobservasjonsprogram GMES, nå Copernicus, ikke med i tallene for FP7.
Navigasjonsystemet Galileo har mange ulike applikasjonsområder, her innen jordbruk. Foto: ESA/P. Sebirot
Det skyldes at disse utlysingene ble overført fra FP7 SPACE til ESAs GMES (Copernicus) Space Component-program.
- Alt i alt hadde norske FoU-aktører et godt utbytte av FP7 SPACE, det vil være noe å strekke seg etter for Horizon 2020 SPACE, sier Wahl.
Horizon 2020 SPACE (H2020) er EUs nye program og skal gå fra 2014 til 2020. Programmet har aktiviteter på hele syv områder innen romforskning og utvikling av romteknologi:
- Navigasjon- Jordobservasjon- Romovervåking og beskyttelse mot farer i og fra rommet - Romforskning- Romteknologi- Internasjonalt samarbeid- Utadrettet informasjonsvirksomhet
Ulike romapplikasjoner skal også utvikles under H2020s del om samfunnsmessige utfordringer, som omfatter blant annet klima, sikkerhet og transport.
H2020 SPACE blir finansiert med rundt 240 millioner Euro per år i de syv årene H2020 varer, noe som er omtrent samme nivå som FP7 SPACE hadde de siste årene. Resultatene fra den første utlysningen i H2020 SPACE forventes å bli publisert sommeren 2014.
I 2013 viste en rapport fra Norsk Romsenter at satsing på romvirksomhet gir solid avkastning.
Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15
ESA har valgt to forskningssatellitter som går videre til uttak.
Space Norway har inngått avtale med Telenor om kjøp av Telenor Satellite.
The seminar will provide a platform to foster ongoing collaboration between N...
Det viser en ny økonomisk rapport fra Storbritannia.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.