Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Sentinel-1 er en radarsatellitt i Copernicus-programmet. Den ser blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk for norske brukere. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Gjør klar for Europas nye miljøsatellitt

Torsdag 3. april 2014 skytes Sentinel-1 opp i rommet. Satellitten er den første i en serie som skal levere data over verdens miljø og klima.

- Sentinel-1 er en bildedannende radarsatellitt og kan dermed se gjennom skydekket og ned på jorda uansett vær og lysforhold, og dekke enorme områder på kort tid, sier Guro Dahle Strøm ved Norsk Romsenter.

Oppgavene for den nye radarsatellitten blir mange. Sentinel-1 skal blant annet holde øye med verdens havområder, skipstrafikk, oljesøl, isfjell og havis, isbreer, rasfare, nedsynking av landjorda, vulkaner og flom.

- For Norge blir overvåkingen av havområder, skipstrafikk, havis og oljesøl blant den fremste informasjonen som Sentinel-1 skal levere, men i fremtiden vil overvåking og varsling av fjell- og snøskred også bli en viktig tjeneste, sier Strøm.

I dag er noen av disse tjenestene sikret gjennom en avtale Norge har med Canada om data fra den kanadiske satellitten Radarsat-2.

Har norsk oppskytingsleder

Torsdag 3. april 2014 klokken 23.02 norsk tid skytes Sentinel-1 opp fra Kourou i Fransk-Guyana der den europeiske romorganisasjonen ESA har sin hovedoppskytingsbase. Norske Svein Løkås, som jobber i ESA, er leder for oppskytingskampanjen for Sentinel-1 i Kourou.

Den nye radarsatellitten har vært gjennom en lang utvikling og bygging av de europeiske romindustrigigantene Thales Alenia Space og EADS Astrium, krevende tester ved ESAs tekniske senter ESTEC i Nederland, en lang flytur fra Europa til Fransk-Guyana, og til slutt satt inn i toppen av en russisk Sojus-rakett i Kourou.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Oppskyting med Sojus-bærerakett fra Kourou. Her er det en satellitt i det europeiske navigasjonssystemet Galileo som farer opp i rommet. Foto: ESA</para></section>

Oppskyting med Sojus-bærerakett fra Kourou. Her er det en satellitt i det europeiske navigasjonssystemet Galileo som farer opp i rommet. Foto: ESA

Oppskytingen vil bli vist live på ESAs nettsider.

Klarsignal fra Tromsø

Den første bakkestasjonen som Sentinel-1 skal passere, er Kongsberg Satellite Services (KSAT) sin stasjon SvalSat på Svalbard. Oppskytingen fra Kourou blir utsatt hvis KSATs systemer ikke skulle være «grønne – good to go» fordi SvalSat er avgjørende for en vellykket oppskyting.

Passet over Svalbard skjer kl 23.25 og er startsignalet for at arbeidet med å kontrollere satellitten og få den plassert i korrekt bane kan begynne.

Rundt 25 minutter etter oppskytingen, i en høyde av 690 kilometer, vil Sentinel-1 frigjøre seg fra det siste rakettrinnet og den lange prosessen med å teste og klargjøre satellitten vil starte. Også dette vil skje mens satellitten passerer Svalbard, og KSATs kontrollsenter i Tromsø blir det første til å verifisere at separasjonen har gått som den skal.

I motsetning til de fleste andre satellitter må solcellepanelene ombord på Sentinel-1 foldes ut manuelt fra kontrollrommet på bakken. Det er fordi satellitten i tillegg har to lange radarantenner, og for at de ikke skal støte borti solcellepanelene, må begge parene foldes ut trinnvis.

Etter det vil instrumentene ombord, inkludert radarer og navigasjon, bli slått på og testet, før Sentinel-1 for alvor kan begynne jobben med å levere de vitale dataene for verdens miljø og klima fra sommeren av. I satellittens tidlige fase i 2014 vil data fra områder i Europa prioriteres.

Norsk kjempekontrakt i europeisk storsatsing

Men Sentinel-1 er bare begynnelsen. Radarsatellitten er den første i en serie på hele seks ulike serier jordobservasjonssatellitter. De er en del av EUs Copernicus-program, en storsatsing som skal holde øye med jordas miljø- og klimasystemer, og levere disse dataene kontinuerlig til land og forvaltningsorganer over hele Europa.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT</para></section>

SvalSat, KSATs nedlesingsstasjon på Svalbard, sett i 2012. Foto: KSAT

Også norsk industri har nytt godt av det europeiske gigantprosjektet. Kongsberg Defence and Aerospace har betydelige kontrakter om leveranser til Sentinel-1 og Sentinel-3, det samme gjelder OSI Optoelectronics i Horten (Sentinel-3) og Det Norske Veritas.

I 2012 vant Kongsberg Satellite Services (KSAT) en kontrakt på 200 millioner kroner slik at bakkestasjonen på Svalbard, SvalSat, blir den nordlige hovednedlesingsstasjonen for de første Sentinel-satellittene.

KSAT har, med sine bakkestasjoner på Svalbard, Tromsø og i Antarktis, en ledende posisjon i markedet på grunn av unik geografisk beliggenhet og solid infrastruktur. Bare SvalSat alene gir mulighet for nedlesing av data og kontroll av satellitter i polar bane opptil 14 ganger i døgnet.

Den kritiske prosessen med å kontrollere Sentinel-1 like etter at den har kommet opp i rommet og dirigere den inn i sin rette bane (Launch and early orbit, LEOP) skal gjøres av KSAT.

Hav, land, atmosfære og katastrofehjelp

I Copernicus-programmet vil de første tjenestene fra Sentinel-satelittene på europeisk nivå vil være:

Marin tjeneste: Den første felleseuropeiske tjenesten for havovervåking og varsling for nøkkelindikatorer for hav, som temperatur, saltholdighet, havstrømmer, havnivå og utbredelse av havis. Norske aktører som Nansensenteret, Meteorologisk insitutt, Havforskningsinstituttet og NIVA er med i viktige roller.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Europa sett fra rommet ved soloppgang. Grafikk: ESA</para></section>

Europa sett fra rommet ved soloppgang. Grafikk: ESA

Landtjeneste: Vill gi data over vegetasjon og skogareal, som skal brukes innen miljøforvaltning, arealplanlegging og landbruk. Norsk institutt for skog og landskap bidrar her.

Nød- og krisetjeneste: Skal levere satellittdata ved nød- og krisesituasjoner hvor som helst i verden. Tjenesten fokuserer på sivil beredskap, humanitær hjelp og katastrofer. Direktoratet for sikkerhet og beredskap er nasjonalt koordineringspunkt for denne tjenesten.

Atmosfæretjeneste: Skal overvåke den globale fordelingen og transporten av miljøgasser i atmosfæren, blant annet karbondioksid, metan, aerosoler, troposfærisk ozon og nitrogendioksid. Det skal også lages kart over og varsling av luftkvaliteten i Europa. Meteorologisk insitutt og NILU er med i denne utviklingen.

Norge bør være med

Det er ESA som er ansvarlig for å bygge og skyte opp Sentinel-satellittene, men driften og tjenestene som bruker data fra satellittene skal EU ha ansvaret for. Enn så lenge er Norge en del av Copernicus-programmet, men vår status fra sommeren 2014 er fortsatt under vurdering av regjeringen.

- Da flere norske miljøer er med på å utvikle og etablere tjenestene i Copernicus, spesielt innen marin og atmosfæreovervåking, håper vi at de norske miljøene også skal få være med å drifte og videreutvikle disse tjenestene gjennom en fortsatt norsk deltakelse i Copernicus-programmet, sier Strøm.

De to neste Sentinel-satellittene som skal skytes opp er Sentinel-2, som skal holde øye med skog, vegetasjon, landskapsendringer og elver, og Sentinel 3, som skal observere havnivå, havfarge, havtemperatur og klimaendringer på land.

Kontakt:

Guro Dahle Strøm - seksjonssjef, nasjonale programmer, jordobservasjon  Norsk Romsenter - 22 51 18 24 / 958 80 620