Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Alexander Gerst, ESAs tyske astronaut, måler nitrogenoksid fra pusten i et svensk lungeforsøk på romstasjonen. Foto: NASA
NASA

Gjør det lettere å puste

Et svensk forsøk på romstasjonen hjelper både astronauter og astmatikere.

Norge har hatt flere vitenskapelige eksperimenter på den internasjonale romstasjonen.

Blant disse er ANITA-forsøkene, som måler gassene i luften på romstasjonen, og kan bli brukt på romferder til månen.

Også våre naboland Sverige og Danmark har hatt forsøk på romstasjonen. Et eksperiment fra Karolinska Institutet i Stockholm har undersøkt lungene på romfarere i 10 år.

Det har vært nyttig, både for astronauter på romstasjonen, og for de millionene av mennesker på jorda som plages av astma og andre lungesykdommer.

Raskere og enklere diagnoser på jorda

Det svenske langtidsforsøket på romstasjonen har vært med på å gi en raskere og enklere test for lungesykdommer.

Hos folk med astma og andre lungesykdommer, gjør betennelsesreaksjoner i lungene at luften de puster ut inneholder nitrogenoksid. Det kan brukes til å diagnostisere lungesykdommer på en rask og enkel måte.

Forskerne ved Karolinska Institutet laget, i samarbeid med medisinsk industri, et instrument som er så følsomt at det kan måle de ørsmå mengdene nitrogenoksid i luften som folk med lungesykdommer puster ut.

Denne forskningen har dessuten ført til en medisin som utvider blodårene i lungene, gjør det lettere å puste, og demper en farlig økning av blodtrykket lokalt.

Brukes også på romstasjonen

Siden instrumentet ikke bare er følsomt og nøyaktig, men også lite og lett, brukes det på romstasjonen i den videre lungeforskningen til Karolinska Institutet.

Her måler instrumentet nitrogenoksid fra lungene til astronauter under ulike forhold. For eksempel ved normalt trykk inne i romstasjonen, ved redusert trykk ute i luftslusene, og før og etter romvandringer hvor astronautene puster spesielle gassblandinger.

Lange opphold i rommet påvirker hele kroppen, inkludert hjertet, lungene, sirkulasjonssystemet og immunforsvaret. I vektløsheten på romstasjonen legger små og fine partikler seg ikke, men svever fritt, og er dermed mye lettere å puste inn.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Christer Fuglesang på romvandring på romstasjonen i 2009. Foto: NASA/ESA</para></section>

Christer Fuglesang på romvandring på romstasjonen i 2009. Foto: NASA/ESA

Derfor har romfarerne brukt instrumentet fra Karolinska Institutet i flere år for å måle tilstanden til lungene sine. Mange ulike astronauter har vært med på dette langtidsforsøket.

Hvordan endrer lungene seg over tid i vektløshet og lavt trykk? Hva vil skje på enda lengre romferder, som til månen og til Mars?

Det plagsomme månestøvet

Romorganisasjonene og forskerne er også interessert i å vite hva som skjer med lungene til astronauter på andre himmellegemer.

Under Apollo-ferdene fikk astronautene månestøv både på og i seg. Månestøvet er ikke giftig, men siden det ikke har blitt slitt ned av vind og vann, som støvet og sanden på jorda, har det mye skarpere kanter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Astronautene fikk ofte månestøv på romdraktene sine og dro det med seg inn. Foto: NASA</para></section>

Astronautene fikk ofte månestøv på romdraktene sine og dro det med seg inn. Foto: NASA

Det gjør at månestøvet irriterer øynene og luftveiene. Kombinert med lav tyngdekraft, som gir mye svevende støv, og begrensete mengder med vann for skylling, kan månestøvet bli en skikkelig plage.

Månestøvet kan likevel brukes som byggematerialer, varmekilde og andre ressurser for romfarerne.

Også på Mars finnes det masse støv. Siden vår røde naboplanet har mer tyngdekraft enn månen, vil det kanskje begrense mengden av svevende støv der.  

Blir Norge med til månen?

Derfor jobber romorganisasjoner som NASA og ESA for å finne ut hvordan lungene og andre organer i kroppen endrer seg under lange opphold i rommet.

Det må vi vite før vi kan sende mennesker på lange romferder til månen og til Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA</para></section>

Heracles skal ta prøver fra månens bakside og sende dem til jorda via Gateway. Heracles består av et landingsfartøy, en rover og en oppskytingsmodul. Illustrasjon: ESA

NASA skal lande astronauter på månen i løpet av 2024. ESA skal hente hjem prøver fra månen, kanskje ved hjelp av rakettmotorer fra Nammo.

Sammen med andre romorganisasjoner skal NASA og ESA bygge Gateway, en romstasjon i bane rundt månen.

De nye romferdene til månen finansieres i høst. Blir Norge med ESA og NASA til månen?