Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Rosalind, roveren til ExoMars-prosjektet, med landeren Kazachok i bakgrunnen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Gi navn til ny Mars-rover!

Roveren skal lete etter vann og liv med norsk georadar.

Over hele Mars finnes det tydelige geologiske spor etter flytende vann på overflaten.

For flere milliarder år siden var store deler av vår røde naboplanet dekket av grunne og varme hav. Den gang var atmosfæren mye tykkere og klimaet mye mildere enn den iskalde steinørkenen som planeten er i dag.

Utviklet det seg noen gang liv i havet på Mars? Hvor ble det av alt vannet? Finnes det fortsatt flytende vann under overflaten og er det noe liv der?

Dette er noen av grunnene til at forskere og romorganisasjoner er så interessert i vår røde naboplanet.

Har funnet flytende vann på Mars

I juli 2018 meldte forskere som jobber sammen med den europeiske romorganisasjonen ESA at de har oppdaget en innsjø av flytende vann under sørpolen på Mars.

Dette vannet befinner seg under et kilometertykt lag av is og støv, og er kanskje mer en flytende issørpe enn rennende vann. Vannet er også svært saltholdig og mettet med giftige forbindelser kalt perklorater.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Lag av is og støv på sørpolen på Mars sett av den europeiske romsonden Mars Express i mai 2018. Foto: ESA/Roscosmos/CaSSIS</para></section>

Lag av is og støv på sørpolen på Mars sett av den europeiske romsonden Mars Express i mai 2018. Foto: ESA/Roscosmos/CaSSIS

Laget med flytende vann er likevel flere titalls centimeter tykt. Under isen og støvet på sørpolen er det beskyttet mot den sterke strålingen fra sola som steriliserer overflaten på vår røde naboplanet.

På jorda finnes mikroorganismer som lever av perklorater. Er det mikroorganismer også i vannet under sørpolen på Mars?

15 år på jobb rundt vår røde naboplanet

Romsonden som ble brukt for å oppdage det flytende vannet heter Mars Express. Den har gått i bane rundt vår røde naboplanet i snart 15 år og nærmest revolusjonert det vi vet om Mars.

Du kan lese om de 10 viktigste oppdagelsene til Mars Express her.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ESAs romsonde Mars Express har forsket i bane rundt Mars siden 2003. Grafikk: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin</para></section>

ESAs romsonde Mars Express har forsket i bane rundt Mars siden 2003. Grafikk: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin

ESAs nye romsonde ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO) går også i bane rundt vår røde naboplanet.

Denne romsonden jakter på sporgasser og skal blant annet finne ut om metanet på Mars kommer fra biologiske eller geologiske prosesser.

Lander på Mars i 2021

TGO har en makker, en rover som skal skytes opp høsten 2020 og lande på Mars våren 2021.

Denne roveren er utstyrt med blant annet en drill som kan bore seg ned til 2 meter under overflaten for å ta prøver. Roveren har også en laser for å analysere materialer på overflaten.

For å se ned i grunnen og lete etter lommer av is eller flytende vann har ExoMars-roveren en georadar, kalt WISDOM. Den ble testet på Svalbard i et miljø som er nesten like kaldt og tørt som Mars.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Georadaren WISDOM, utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt, under testing på Svalbard. Foto: AMASE</para></section>

Georadaren WISDOM, utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt, under testing på Svalbard. Foto: AMASE

Den nye roveren skal lande i Oxia Planum på cirka 20 grader nord på Mars. Dette er en eldgammel slette der vann flommet fritt milliarder av år siden.

Her er det potensielt gode muligheter for å finne ut mer om hva som skjedde med vannet på vår røde naboplanet.

Trenger et navn med betydning

Men nå trenger den nye roveren din hjelp! Den behøver et navn, og helst ett som har betydning for deg.

Har du forslag til navn på ExoMars-roveren, send det inn til ESA her, sammen med en kort kommentar på engelsk om hvorfor du vil at roveren skal hete dette.

De beste forslagene vinner en privat omvisning hos romindustribedriften Airbus i Stevenage i England hvor ExoMars-roveren bygges. Her vil den endelige vinneren kunngjøres. Premien inkluderer ikke reise frem og tilbake til Stevenage.