Meny
Roveren skal lete etter vann og liv med norsk georadar.
Over hele Mars finnes det tydelige geologiske spor etter flytende vann på overflaten.
For flere milliarder år siden var store deler av vår røde naboplanet dekket av grunne og varme hav. Den gang var atmosfæren mye tykkere og klimaet mye mildere enn den iskalde steinørkenen som planeten er i dag.
Utviklet det seg noen gang liv i havet på Mars? Hvor ble det av alt vannet? Finnes det fortsatt flytende vann under overflaten og er det noe liv der?
Dette er noen av grunnene til at forskere og romorganisasjoner er så interessert i vår røde naboplanet.
I juli 2018 meldte forskere som jobber sammen med den europeiske romorganisasjonen ESA at de har oppdaget en innsjø av flytende vann under sørpolen på Mars.
Dette vannet befinner seg under et kilometertykt lag av is og støv, og er kanskje mer en flytende issørpe enn rennende vann. Vannet er også svært saltholdig og mettet med giftige forbindelser kalt perklorater.
Lag av is og støv på sørpolen på Mars sett av den europeiske romsonden Mars Express i mai 2018. Foto: ESA/Roscosmos/CaSSIS
Laget med flytende vann er likevel flere titalls centimeter tykt. Under isen og støvet på sørpolen er det beskyttet mot den sterke strålingen fra sola som steriliserer overflaten på vår røde naboplanet.
På jorda finnes mikroorganismer som lever av perklorater. Er det mikroorganismer også i vannet under sørpolen på Mars?
Romsonden som ble brukt for å oppdage det flytende vannet heter Mars Express. Den har gått i bane rundt vår røde naboplanet i snart 15 år og nærmest revolusjonert det vi vet om Mars.
Du kan lese om de 10 viktigste oppdagelsene til Mars Express her.
ESAs romsonde Mars Express har forsket i bane rundt Mars siden 2003. Grafikk: ESA/ATG medialab/DLR/FU Berlin
ESAs nye romsonde ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO) går også i bane rundt vår røde naboplanet.
Denne romsonden jakter på sporgasser og skal blant annet finne ut om metanet på Mars kommer fra biologiske eller geologiske prosesser.
TGO har en makker, en rover som skal skytes opp høsten 2020 og lande på Mars våren 2021.
Denne roveren er utstyrt med blant annet en drill som kan bore seg ned til 2 meter under overflaten for å ta prøver. Roveren har også en laser for å analysere materialer på overflaten.
For å se ned i grunnen og lete etter lommer av is eller flytende vann har ExoMars-roveren en georadar, kalt WISDOM. Den ble testet på Svalbard i et miljø som er nesten like kaldt og tørt som Mars.
Georadaren WISDOM, utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt, under testing på Svalbard. Foto: AMASE
Den nye roveren skal lande i Oxia Planum på cirka 20 grader nord på Mars. Dette er en eldgammel slette der vann flommet fritt milliarder av år siden.
Her er det potensielt gode muligheter for å finne ut mer om hva som skjedde med vannet på vår røde naboplanet.
Men nå trenger den nye roveren din hjelp! Den behøver et navn, og helst ett som har betydning for deg.
Har du forslag til navn på ExoMars-roveren, send det inn til ESA her, sammen med en kort kommentar på engelsk om hvorfor du vil at roveren skal hete dette.
De beste forslagene vinner en privat omvisning hos romindustribedriften Airbus i Stevenage i England hvor ExoMars-roveren bygges. Her vil den endelige vinneren kunngjøres. Premien inkluderer ikke reise frem og tilbake til Stevenage.
Temaet for årets Spaceport Norway er sikkerhet i rommet
Bli med på kurs hos Norsk Romsenter sammen med International Space University...
Blue Justice Ocean Surveillance Programme ble lansert 7. september 2023 hos N...
Slik skal navigasjonssatellittene i Galileo bedre takle dårlig romvær.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.