Meny
De første tjenestene i det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet ble lansert i dag og vil gi mer nøyaktig posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsangivelse.
Den formelle lanseringen av de første tjenestene i Galileo, Galileo Initial Services, skjedde i Brüssel torsdag 15. desember 2016.
Satellittene til det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet har blitt skutt opp siden 2011, og det er i dag 18 satellitter i bane. Totalt skal Galileo telle 30 satellitter og stå helt ferdig i 2020.
Dagens 18 satellitter er likevel mange nok til at de aller første tjenestene nå kan begynne å brukes. Etter hvert som flere satellitter kommer til vil dekningen og ytelsen øke.
- Galileo Initial Services er en tidlig utgave av Galileo, men testing som har foregått det siste halve året viser at ytelsen er stabil og nøyaktigheten er god allerede nå, sier Steinar Thomsen, seksjonssjef for satellittnavigasjon hos Norsk Romsenter.
Han var til stede under lanseringen i Brüssel.
De første tjenestene deles inn i tre hoveddeler:
Galileo Open Service, en åpen og gratis tjeneste for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsangivelse. Denne tjenesten kan etter hvert brukes av all teknologi som kan ta i mot satellittnavigasjonssignaler, som smarttelefoner, biler og selvstyrte fartøyer.
Public Regulated Service, et system kun for offentlige autoriserte brukere, som politi, tollvesen, brannmannskaper, forsvar og andre.
Navigasjonsystemet Galileo har mange ulike applikasjonsområder, her innen jordbruk. Foto: ESA/P. Sebirot
Denne tjenesten er spesielt robust mot forstyrrelser og er kryptert for å kunne brukes også under krisesituasjoner.
Galileo Search and Rescue, Galileos søk og redningstjeneste. Den vil gi mye raskere deteksjon og mer nøyaktig posisjonsbestemmelse av signaler fra nødpeilesendere i det verdensomspennende Cospar-Sarsat-systemet.
Dette bidrar til en stor forbedring sammenlignet med dagens systemer, spesielt i nordområdene.
Brukt alene eller sammen med andre satellittnavigasjonssystemer vil Galileo gi mer nøyaktig posisjon, navigasjonsdata og presis tid over hele verden.
Spesielt på nordlige breddegrader og steder med høye bygninger som skygger for satellitter vil Galileo bidra til bedre dekning.
Her er en oversikt over alle enheter som kan bruke Galileo.
Den formelle åpningen av Galileo er også et signal til europeisk industri om at de nå kan begynne å utvikle mottakere, tjenester og applikasjoner som bruker tjenestene fra det nye satellittnavigasjonssystemet.
EU har beregnet at hele 6-7 prosent av den europeiske verdiskapningen (BNP) er avhengig av satellittdata til posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsangivelse.
Fire Galileo-satellitter skytes opp med den samme Ariane 5-bæreraketten. Grafikk: ESA/P. Carril
- Det gjelder ikke bare sektorer som transport og IKT, men også olje- og gassnæringen og kraft- og finanssektoren, sier Thomsen.
Dermed kan Galileo bli svært viktig for europeisk industri og generere store verdier.
Sist men ikke minst sikrer Galileo tilgang til vitale data uavhengig av andre lands satellittnavigasjonssystemer. Galileo har mye innebygget sikkerhet og har blant annet to kontrollsentre, ett i Tyskland og ett i Italia, som i en krisesituasjon kan overta for hverandre.
Norge har forpliktet seg til å være med i Galileo-samarbeidet frem til 2020.
- Da vil Galileo være helt ferdig og vise at det leverer en ytelse som kan gjøre en stor forskjell for sluttbrukerne, også i Norge, sier Thomsen.
ESAs spesialutstyrte bil for å teste navigasjonssignaler fra Galileo i by og gater. Foto: ESA
Den økte ytelsen i Galileo kan også utfordre de andre satellittnavigasjonssystemene slik at disse videreutvikles med bedre ytelse for ikke å tape markedsandeler og omdømme.
For å stimulere til utvikling og innovasjon av tjenester og applikasjoner som bruker satellittnavigasjonsdata, arrangerer Norsk Romsenter i samarbeid med Innovasjon Norge hvert år en konkurranse hvor premien har vært et opphold i Silicon Valley.
I år vant bedriften AnsuR konkurransen med et system som bruker satellittnavigasjonsdata for optimalisering av kontroll og kommunikasjon med droner under flyging.
Steinar Thomsen - Seksjonssjef, satellittnavigasjon - Norsk Romsenter - 22 51 18 30
Det er temaet for Blue Justice-konferansen i København 23.-24. mars.
Norske Solsys Mining undersøkjer korleis måneregolitt kan bli til næring for ...
GLOC 2023 is organized by the IAF and hosted by the Norwegian Space Agency.
IRISS kan bli nyttig både for norske brukere og industri.
Folk har alltid vært redd for ting som ramler ned fra himmelen.