Gaia stiller skarpt mot stjernene

Gaia ble skutt opp i desember 2013 mot Lagrange-punkt 2 1,5 millioner kilometer ute i rommet.

Derfra skal Gaia kartlegge rundt 1 milliard av stjernene i Melkeveien for å finne mer ut om hvordan galakser dannes, hvordan de skaper stjerner, og hvordan de sluker andre galakser.

Nå blir instrumentene ombord på det europeiske romteleskopet kalibrert og finjustert for dette arbeidet.

Et av de første testbildene fra Gaia viser den unge stjernehopen NGC1818 i Den store magellanske sky, en galakse som kretser rundt Melkeveien.

1 prosent av Melkeveiens stjerner

Bildet er et av de første fra Gaia, men vil ironisk nok også bli et av de siste, for romteleskopet skal ikke ta bilder av stjernene, men kartlegge deres posisjon, retning, lysstyrke, temperatur og kjemiske sammensetning.

Gaia kartlegger stjernene og ser etter solsystemer i Melkeveien. Illustrasjon: ESA

Dette vil Gaia gjøre ved å sveipe sine to teleskoper over himmelen og fokusere lyset fra dem i digitalkameraet ombord. Det har en skarphet på nesten 1 milliard piksler, og er det største digitalkameraet som har blitt skutt opp i rommet.

Slik virker det.

Selv om romteleskopet skal danne et nøyaktig kart over 1 milliard av Melkeveiens stjerner, utgjør det knapt 1 prosent av det totale antallet stjerner i galaksen vår.

Kan finne asteroider og eksoplaneter

Gaia skal scanne hver stjerne i snitt 70 ganger. Alt i alt vil den enorme mengden data som vil komme fra romteleskopet utgjøre mer enn 1 million Gigabytes, eller cirka 200 000 DVD-plater. Mer enn 400 astronomer ved universiteter og forskningsinstitusjoner over hele Europa skal ta seg av den enorme mengden informasjon.

Romteleskopet Gaias antenne prøves ut i testkammeret hos industrigiganten EADS i Madrid. Foto: Astrium/A. Martin

Etter at kalibreringen av Gaia er ferdig, skal romteleskopet jobbe i omtrent 5 år. I løpet av den tiden vil det komme mange resultater, men det fullstendige stjernekartet vil ikke være klart før rundt 3 år etter at arbeidstiden er over.

Skulle Gaia oppdage fenomener av spesiell interesse, som supernovaer, vil resultatene bli frigitt kun timer etter oppdagelsen. Romteleskopet kan også komme til å finne flere tusen eksoplaneter i vår del av galaksen.

Det er også mulig at Gaia vil se nærgående asteroider og kometer som ikke tidligere har blitt oppdaget. Derfor har ESAs program for farer fra rommet, Space Situational Awareness (SSA), direkte tilgang til dataene fra romteleskopet.

Flere norske bedrifter har levert teknologi til Gaia.

Her er traileren til en film om romteleskopet som vises på et planetarium i Hamburg.