Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
MARSDROP er en sonde i en paravinge, for å undersøke områder på Mars som er utilgjengelig for andre sonder og rovere. Grafikk: Planetary Science Institute/M. Eby
Planetary Science Institute/M. Eby

Fremtidens utforsking av solsystemet

Ønsket om å utforske de andre planetene i solsystemet er sterkt, men ferdene vil bli utfordrende. Her er noen av de nyeste planene.

For de ledende romorganisasjonene er månen og spesielt Mars det store målet, også for mennesker. Utviklingen av bæreraketter, som NASAs Space Launch System, og romfartøy som kan frakte astronauter lenger ut i rommet enn noen gang før, som ESAs og NASAs Orion, er forlengst under planlegging.

Det samme gjelder undersøkelse av hva som skjer med menneskekroppen under lange opphold i rommet, samt dyrkingen av mat uten jordas tyngdekraft. For det å utvikle nye oppskytingsraketter, romfartøy, bomoduler, livsstøttesystemer, og alt det andre som mennesker trenger for å overleve i rommet, tar mange år.

Flygende minisonder på Mars

Før mennesker kan sendes til en annen planet, må verdenen og landingsstedet undersøkes nøye. Det gjøres i dag ved hjelp av banesonder som Mars Express, landingssonder som Phoenix, og rovere som Curiosity.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros</para></section>

Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros

Men det finnes steder der slike sonder ikke når frem, som i bratt terreng, på is, eller områder med høy geologisk aktivitet eller flytende smeltevann. Alt dette finnes eller kan finnes på vår røde naboplanet.

Da er kanskje små sonder som glir nedover ved hjelp av fallskjerm som kan styres, en såkalt paravinge, løsningen. Slike sonder kan reise til Mars i nyttelasten på et større romfartøy. Konseptet kalles for MARSDROP.

Kanskje kan også sonder som flyr som helikopter, som DROPTER, også være aktuelle på Mars.

Med glidefly eller luftskip til Venus

På en planet som Venus, med tykk og varm atmosfære, kan slike flygende sonder, glidefly, eller til og med luftskip høyt oppe i atmosfæren være det beste alternativet. NASA planlegger derfor å holde en konkurranse med milliardpremie for å utforme flygende fartøy som skal skytes opp til Venus i 2021.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik foreslår NASA-studien HAVOC at en rombase på Venus kan se ut, svevende høyt oppe i atmosfæren med luftskip som frakter astronauter til og fra bane. Grafikk: NASA Langley Research Center</para></section>

Slik foreslår NASA-studien HAVOC at en rombase på Venus kan se ut, svevende høyt oppe i atmosfæren med luftskip som frakter astronauter til og fra bane. Grafikk: NASA Langley Research Center

Et amerikansk selskap har allerede planene klare for et ultralett glidefly, kalt VAMP (Venus Atmospheric Maneuverable Platform), for undersøkelse av vår opphetete naboplanet.

HAVOC (High Altitude Venus Operational Concept) foreslår å utforske Venus ved hjelp av luftskip fylt med helium og drevet av solceller. Luftskipet skytes opp flatpakket, bremser seg selv opp i Venus-atmosfæren og folder seg ut for å begynne undersøkelsene. Senere kan større luftskip med boenhet til astronauter komme på plass.

Jupiter, samt Saturns største måne Titan, er andre kloder med tykk atmosfære der svevende fartøy kan være den beste løsningen.

Under vann ved Jupiter og Saturn

Den europeiske romorganisasjonen ESA har planene klare for en romsonde som skal til Jupiter, kalt JUICE, eller JUpiter ICy moons Explorer mission. Allerede nå har 11 instrumenter blitt tatt ut til romsonden, som skal fly forbi Jupiter og dens måner Ganymedes, Europa og Callisto.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den lille undervannssonden DADU (Deeper Access Deeper Understanding) skal brukes til å utforske verdener med hav under en overflate av is, som Jupiters måne Europa. Foto: J. Jonsson/Uppsala Universitet</para></section>

Den lille undervannssonden DADU (Deeper Access Deeper Understanding) skal brukes til å utforske verdener med hav under en overflate av is, som Jupiters måne Europa. Foto: J. Jonsson/Uppsala Universitet

Disse månene kan skjule enorme hav av flytende vann under en overflate av tykk is. Det samme gjelder Saturn-månene Titan og Enceladus. Og der det er flytende vann, kan det finnes mikrobielt liv. Derfor er forskerne så interessert i disse månene.

Jet Propulsion Laboratory i samarbeid med Uppsala Universitet har laget en undervannssonde som er på størrelse med to brusbokser. Den har fordelen med å være liten og lett i nyttelasten og trenge kun et smalt borehull gjennom isen.

Undervannssonden kalles for DADU (Deeper Access, Deeper Understanding), drives av åtte små jetmotorer og styres gjennom en fiberoptisk kabel. Kamera og laser ombord undersøker objekter og styrer unna hindringer. DADU kan også utstyres med filter som fanger opp mikroorganismer.

Å bygge og bo

Når den fremmede planeten endelig har blitt utforsket av sonder, og romfartøyet som frakter mennesker er kommet frem, trengs det et sted å bo.

Utfoldbare bomoduler kan brukes både i bane og på overflaten av en planet. Kanskje den beste måten å bygge bomoduler på en annen planet er å skrive ut delene med 3D-printer.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Det svenske prosjektet Moonhouse vil gjøre "det umulige" og bygge en liten hytte på månen. Hytta skal skytes opp flatpakket og folde seg selv ut. Grafikk: S. M. Lind</para></section>

Det svenske prosjektet Moonhouse vil gjøre "det umulige" og bygge en liten hytte på månen. Hytta skal skytes opp flatpakket og folde seg selv ut. Grafikk: S. M. Lind

NASA har nettopp utlyst en konkurranse for å komme med den beste ideen til 3D-printete boenheter, hvilke materialer som trengs, og hvordan slike boenheter skal bygges. Frist for å være med i konkurransen er 27. september 2015. Premiene i konkurransen er på til sammen på 2,25 millioner dollar.

Dermed vil det en dag kanskje bli mulig å sette opp en rød hytte på månen, slik det svenske prosjektet The Moonhouse ønsker å gjøre.

Romorganisasjonene har ihvertfall ideene klare til hvordan menneskene skal utforske resten av solsystemet. Så får vi se hvilke forslag som blir utviklet.