Fra månens overflate til romstasjon rundt månen

Heracles består av et romfartøy som skal lande på månen, en rover som skal ta prøver av overflaten, og et returfartøy som frakter prøvene til Lunar Gateway, en planlagt romstasjon i bane rundt månen.

Fra Lunar Gateway kan prøvene fra månen sendes tilbake til jorda med første Orion-fartøy, som transporterer romfarere og forsyninger fra jorda til månestasjonen. NASA bygger dette romfartøyet i samarbeid med ESA.

På denne måten kan Orion få med seg prøver fra månens overflate allerede på sin fjerde eller femte ferd.

Lunar Gateway skal fungere som forskningslaboratorium, slik den internasjonale romstasjonen i bane rundt jorda gjør i dag.

På lang sikt skal månestasjonen også være utgangspunkt for bemannete ferder til månens overflate og til Mars.

Styres av romfarere på månestasjonen

I tillegg til å ta prøver skal Heracles kartlegge månens overflate for senere landinger med romfarere, samt teste ny teknologi og nye metoder som skal brukes på månen og kanskje vår røde naboplanet.

Blant annet skal romfarere ombord i Lunar Gateway i bane rundt månen styre Heracles sin rover nede på månens overflate.

EDRS, European Data Relay System, er et system av relésatellitter som gjør at data fra satellitter i lav jordbane kan leses ned mye oftere og i større mengder. Dataoverføringen skjer via laser. Grafikk: ESA

Et nettverk av spesielle kommunikasjonssatellitter rundt månen og jorda vil sørge for rask dataoverføring og internett i høy hastighet mellom månen, Lunar Gateway og jorda.

Det vil trengs for å overføre bilder fra roverens kameraer, sende signaler som beveger kameraene, armene og hjulene til roveren, og for å overføre vitenskapelige data fra den.

Deler av dette satellittnettverket, Europea Data Relay System, er allerede på plass rundt jorda i dag.

Gode muligheter for europeisk industri

Men for å kunne sende prøver fra månens overflate til Lunar Gateway, må returfartøyet til Heracles kunne navigere på egenhånd og se månestasjonen på god avstand.

Det er dette navigasjonskameraet fra ESA skal gjøre. Byggingen av dette kameraet gjøres av et konsortium av private bedrifter fra hele Europa. Konsortiet ledes av det nederlandske firmaet cosine.

Det spanske selskapet GMV Aerospace and Defence leder utviklingen av programvaren og navigasjonsalgoritmene til kameraet.

ESA samarbeider tett med europeisk industri og ønsker at utforskingen av månen skal gjøres sammen med private selskaper for å åpne opp for nye kommersielle muligheter.

En fremtidig base på månen kan legges i tunneler gravd ut av lava som beskyttelse mot kosmisk stråling, meteoritter og den lave temperaturen. Grafikk: ESA

Det gjelder også norske firmaer som har metoder eller teknologi som kan brukes på månen.

- Utviklingen av dette kameraet er en unik anledning til å bidra med et innovativt og avansert instrument til et ambisiøst måneprogram, sier Pierluigi Foglia, leder for prosjektet ved cosine, til ESA.

- Kameraet vårt viser også at krymping av teknologi kan skje hånd i hånd med utviklingen av økt ytelse og avanserte funksjoner, sier Marco Esposito, forretningsleder for cosine, til ESA.

Samarbeid med den canadiske og den japanske romorganisasjonen

Heracles er et samarbeidsprosjekt mellom ESA, den japanske romorganisasjonen JAXA og den canadiske romorganisasjonen CSA.

Det er CSA som utvikler selve roveren til Heracles. Den har allerede blitt testet ute i et landskap som likner det på månen. Du kan se litt av testen i videoen under/over.

For ikke så lenge siden var ESAs direktør for bemannet romfart, David Parker, på besøk i Norge. Han presenterte noen av ESAs planer for fremtidens utforsking av månen og Mars, og mente at Norge burde bli med på dette. Du kan lese mer om hva han sa her.

Orion, fartøyet som skal frakte romfarere, forsyninger og eksperimenter til månen, har sin første, men ubemannete, ferd i juni 2020.

Heracles skal lande på månen rundt 2026 eller senere. Før det lander sonden PROSPECT for å kartlegge månens ressurser.