Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ESA og NASAs romsonde Solar Orbiter skal undersøke sola i ekstremt høy oppløsning og gå nærmere den enn noen annen romsonde. Illustrasjon: ESA/AOES
ESA/AOES

Fra hulemalerier til rommet

Et fargestoff brukt i førhistoriske hulemalerier skal beskytte romsonden Solar Orbiter i dens bane nær sola.

Pigment fra beinkull gir farge til førhistoriske hulemalerier.  Men nå skal romalderens versjon av det eldgamle fargestoffet brukes på varmeskjoldet til ESA og NASAs solsonde Solar Orbiter.

Solar Orbiter skal etter planen skytes opp i 2017 og undersøke sola i ekstremt høy oppløsning. Det skal skje nærmere vår egen stjerne enn det noen annen romsonde har gått, bare en fjerdedel av jordas bane rundt sola.

Så nær sola må romsonden holde ut en lysstyrke 13 ganger høyere enn på jorda, og temperaturer opp til 520 grader Celsius.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den irske bedriften Enbio har utviklet en metode for å danne ekstremt bestandige overflater som kan brukes både medisinsk og i rommet. Foto: Enbio/NovaUCD</para></section>

Den irske bedriften Enbio har utviklet en metode for å danne ekstremt bestandige overflater som kan brukes både medisinsk og i rommet. Foto: Enbio/NovaUCD

Derfor er mesteparten av Solar Orbiter dekket av et 3,1 meter ganger 2,4 meter stort varmeskjold med flere lag. (Skjoldet er platen som vender mot sola i bildet øverst.)

År med UV-stråling

Å lage et slikt varmeskjold er mildest talt utfordrende. For å kunne absorbere sollyset og gi fra seg denne energien tilbake til rommet, må materialene tåle år med ultrafiolett stråling uten å forandre seg.

I tillegg må de ikke danne statisk elektrisitet eller gi fra seg avgasser i den intense varmen, fordi det kan skade solsondens følsomme instrumenter.

Det irske selskapet Enbio hadde løsningen. De dekker objekter av titan til medisinsk bruk med spesielt bestandige materialer som bindes til overflaten slik at det blir en del av metallet. Dette gjøres ved lav varme, uten kjemikalier, og i en miljøvennlig prosess.

Materialet Enbio dekket titanlaget av solsondens varmeskjold med kalles for Solar Black og er svart kalsiumfosfat dannet av beinkull.

Norske solforskere med

Beinkullets sterke bestandighet er synlig i førhistoriske hulemalerier, som det 30 000 år gamle maleriet i Chauvet i Sør-Frankrike, og ble opprinnelig laget ved å brenne beinrester.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Fargestoffet beinkull i hulemaleriet i Chauvet i Sør-Frankrike har vart i 30 000 år. Et liknende fargestoff skal beskytte romsonden Solar Orbiter mot solas lys og varme. Foto: Wikimedia Commons</para></section>

Fargestoffet beinkull i hulemaleriet i Chauvet i Sør-Frankrike har vart i 30 000 år. Et liknende fargestoff skal beskytte romsonden Solar Orbiter mot solas lys og varme. Foto: Wikimedia Commons

I dag brukes beinkull til alt fra kunstgjødsel og legeringer, til å danne hvitt sukker og rense vann for tungmetaller.

Titan dekket med Solar Black har nå bestått utallige tester ved ESAs ESTEC-senter i Nederland. Nå skal en modell av varmeskjoldet med Solar Black, bygget av solsondens leverandør, Thales Alenia Space, testes i ESTECs store romsimulator, som danner nok lys og varme til å etterlikne sola.

Kanskje kan Enbios overflatebehandling også brukes til å gi satellitter som skal være lenge i rommet enda lenger liv.

Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er en del av gruppen bak Solar Orbiter.