Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Jordas magnetfelt beskytter mot kosmisk stråling fra galaksen og partikkelstormer fra sola. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Fra Japan til Svalbard for å skyte opp rakett

Japanske forskere undersøker den øvre atmosfæren i samarbeid med Norsk Romsenter.

Med koronarestriksjonene er det ikke bare lett å sende et tyvetalls forskere og ingeniører halve verden rundt, sammen med sonderakett, instrumenter og utstyr som trengs til oppskytingen.

Men det gjør en gruppe forskere og ingeniører fra Japan. De har kommet til Norge for å skyte opp sonderaketten SS-520-3 fra Svalbard.

Her skal sonderaketten skytes opp fra Ny-Ålesund for å forske på strømmen av ladde partikler i den øvre delen av atmosfæren, som kalles for ionosfæren.

Over polene, i det som betegnes som polarkløften, har ionosfæren tett kontakt med jordas magnetfelt og danner nordlys og sørlys. (Se illustrasjonen øverst i artikkelen.)

Her lekker også atmosfæren partikler ut i rommet, og flere andre prosesser finner sted som påvirker både ionosfæren og magnetfeltet.

Disse prosessene påvirker romværet rundt jorda og kan forstyrre både satellitter og annen teknologi i bane. Derfor trengs mer kunnskap om prosessene i polarkløften.

Signert i Tokyo

Oppskytingen med sonderaketten SS-520-3 er en del av en samarbeidsavtale mellom den japanske romorganisasjonen Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) og Norsk Romsenter.

Den 16. januar 2015 signerte Saku Tsuneta, daværende direktør ved JAXAs forskningssenter ISAS, og Terje Wahl, forskningssjef ved Norsk Romsenter, avtalen i Tokyo.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Avtalen mellom JAXA og Norsk Romsenter om forskning med sonderakettene ICI-4 og SS-520-3 ble undertegnet i Tokyo 16. januar 2015. Foto: JAXA</para></section>

Avtalen mellom JAXA og Norsk Romsenter om forskning med sonderakettene ICI-4 og SS-520-3 ble undertegnet i Tokyo 16. januar 2015. Foto: JAXA

Samarbeidsavtalen omfattet sonderakettene ICI-4 og SS-520-3. ICI-4 ble skutt opp fra Svalbard den 19. februar 2015. Den opprinnelige planen var å skyte opp den japanske sonderaketten to år etter.

Det ble imidlertid forsinkelser, men nå er alt klart for SS-520-3. Sonderaketten er sendt med skip til Ny-Ålesund hvor oppskytingen skjer i regi av Andøya Space.

Setter stor pris på samarbeidet

- Samarbeidet med Japan innen forskningen på nordlyset har lange tradisjoner og går helt tilbake til Kristian Birkelands tid for mer enn 100 år siden, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Direktørene ved JAXA-ISAS og Norsk Romsenter hadde nylig et vellykket videomøte.

- Vi setter stor pris på samarbeidet med JAXA og er glade for at Nærings- og fiskeridepartementet har invitert de japanske romforskerne til Norge, sier Wahl.

Forskergruppen er nå i Oslo og reiser videre til Andøya og Svalbard etter karantene. Oppskytingskampanjen i Ny-Ålesund starter den 3. november 2021.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Den norske sonderaketten ICI-4 skytes opp fra Andøya Space Center 19. februar 2015 for å forske på dårlig romvær. Foto: T. Abrahamsen/ASC</para></section>

Den norske sonderaketten ICI-4 skytes opp fra Andøya Space Center 19. februar 2015 for å forske på dårlig romvær. Foto: T. Abrahamsen/ASC

- Vi ved Norsk Romsenter er imponert over viljen som de japanske romforskerne viser til å komme til Norge og gjennomføre dette eksperimentet, selv når pandemien gjør det mildest talt kronglete og utfordende å reise, sier Wahl.

Dataene fra oppskytingskampanjen til SS-520-3 vil bli tilgjengelig gjennom Svalbard Integrated Earth Observing System, som koordinerer forskningsinfrastrukturen innen jordobservasjon på Svalbard.

- Vi håper at værforholdene i Ny-Ålesund er gode når de japanske romforskerne er på plass, og ønsker dem lykke til med oppskytingen, sier Wahl.

12 sonderaketter fra tre land

Oppskytingen av sonderaketten SS-520-3 er en del av det internasjonale forskningsprosjektet Grand Challenge Initiative Project Cusp, som ledes av Kolbjørn Blix ved Andøya Space og Jøran Moen ved Universitetet i Oslo.

Grand Challenge Initiative Project Cusp undersøker fysikken i polarkløften i ionosfæren. For å få mest mulig vitenskapelige data kombineres målinger fra sonderaketter med målinger gjort fra bakken, ballonger eller satellitter på samme tid.

Prosjektet omfatter i alt 12 sonderaketter fra Japan, Norge og USA, som skytes opp fra Andøya og Svalbard.

- En av disse var en totrinns studentrakett kalt G-CHASER, hvor over 100 studenter fra Norge, USA og Japan deltok med instrumenter de selv hadde bygget, sier Kolbjørn Blix.

G-CHASER ble skutt opp fra Andøya Space den 13. januar 2019, med 50 av de 100 studentene til stede. Denne sonderaketten var finansiert av NASA, Andøya Space og Norsk Romsenter.

- Oppskytingen var vellykket og ga studentene både nye kunnskaper, nye kontakter og inspirasjon til å søke en fremtid innen romrelaterte karrierer, sier Blix.

Det gjenstår nå kun to sonderaketter i Cusp-prosjektet, japanske SS-520-3, og NASAs C-REX-2, som skytes opp fra Andøya i desember 2021.

Kontakt

Terje Wahl – Avdelingsdirektør, jordobservasjon – Norsk Romsenter – 901 24 850

Kolbjørn Blix – Direktør for sonderaketter og bakkebasert instrumentering - Andøya Space – 971 51 864