Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
ExoMars Trace Gas Orbiter skal snuse på sporgassene i Mars-atmosfæren, som metan som kan skyldes biologisk aktivitet. Romsonden skytes opp i Mars 2016. Grafikk: ESA/ATG medialab
ESA/ATG medialab

Forløper for bemannet romferd til Mars

ExoMars 2016 skytes snart opp for å undersøke atmosfæren og teste landingsplattform på Mars. Prosjektet er en tidlig forløper for en bemannet romferd.

Tidligere romsonder har oppdaget metan i atmosfæren på vår røde naboplanet, men mengden av metan varierer mye gjennom året. Dermed er forskerne ikke sikre på om metanet skyldes mikroorganismer i eller under overflaten, eller en form for geologisk aktivitet.

Det skal den europeiske banesonden Trace Gas Orbiter (TGO) i romprosjektet ExoMars 2016 finne ut av. TGOs instrumenter vil måle gassene i Mars-atmosfæren tre ganger mer nøyaktig enn noen tidligere romsonde.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/kfWmn9lDgSw" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Mengden metan, men også vanndamp, nitrogenoksider, svoveldioksid, hydrogensulfid, acetylen, etylen, etan, karbonmonoksid, oksygen, ozon, og andre sporgasser, skal undersøkes.

Økt kunnskap om sporgassene i atmosfæren på Mars vil si mye om planetens geologiske historie og dens mulige biologiske og geologiske aktivitet.

Ny modul for Mars-landinger

Med seg i lasten har TGO en 600 kilo tung modul som heter Schiaparelli, en testplattform for landing av rovere og romfartøy på Mars. Modulen bruker atmosfæren, fallskjerm og rakettmotorer til å bremse seg selv opp fra 21 000 kilometer i timen til mindre enn 5.

Når Schiaparelli så svever 2 meter over bakken vil den lande med et spesielt underlag bygget inn i modulen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik skal Schiaparelli, ExoMars 2016 sin testmodul for roverlanding, lande i Oxia Planum på vår røde naboplanet. Grafikk: ESA/ATG medialab</para></section>

Slik skal Schiaparelli, ExoMars 2016 sin testmodul for roverlanding, lande i Oxia Planum på vår røde naboplanet. Grafikk: ESA/ATG medialab

Landingen skjer på Meridani Planum nær ekvator på Mars, et område med geologiske formasjoner som kan være dannet av eller i vann og som derfor er meget interessant for forskerne. Schiaparelli skal også samle inn data om atmosfæren under landingen og foreta målinger på landingsstedet.

I 2018 skytes ExoMars-prosjektets rover opp, til Meridani Planum. Roveren har blant annet en norsk georadar for å lete under overflaten etter tegn til vann og liv. Men denne roveren er bare begynnelsen. Senere skal en prøve fra Mars sendes tilbake til jorda, som igjen kan føre til at astronauter lander på vår røde naboplanet.

- Selv om de to planlagte ExoMars-ferdene ikke er bemannet, vil de lede frem til en bemannet ferd til vår røde naboplanet en gang i fremtiden, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romforsking og utforskning ved Norsk Romsenter.

Hun er også norsk representant i den europeiske romorganisasjonen ESAs programkomité for bemannet romfart.

- Vi på Norsk Romsenter synes det er veldig flott å se at enestående norsk teknologi og kompetanse blir med ikke bare på ESAs forskningsprosjekter, men også på veien til Mars, sier Tantillo.

Norsk teknologi styrer solcellepanelene

Kongsberg Defence & Aerospace har levert teknologi til den nye Mars-sonden.

- Dette er elektronikk som styrer solcellepanelene slik at de står i riktig posisjon og overfører strøm fra panelene til romsondens batterier, sier Ole Fiskum, leder for romaktivitetene i Kongsberg Space.

Bedriften har levert liknende teknologi til flere av ESAs romsonder, som Mars Express og Venus Express, den kommende solsatellitten Solar Orbiter og Merkur-sonden BepiColombo, samt miljøsatellittene Sentinel-1 og Sentinel-3. Nå står de nye europeiske værsatellittene MetOp Second Generation for tur som neste store prosjekt.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA</para></section>

ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

Det hele begynte med kometsonden Rosetta og en produktstrategi utviklet i 1997 som gjorde at det norske selskapet vant kontrakt på dette store romprosjektet.

- Norsk Romsenters støtte med følgemidler til tidlig konsept- og teknologistudier for vitenskapsprogrammet til kometsonden Rosetta har vært helt avgjørende for at vi har kommet dit vi er i dag, sier Fiskum.

ExoMars 2016 er et russisk-europeisk samarbeid. TGO og Schiaparelli skytes opp med en russisk Proton-bærerakett fra rombasen i Bajkonur i Kasakhstan mellom 14. til 25. mars 2016. De to romfartøyene vil være fremme ved Mars i oktober 2016.

Kontakt

Ole Fiskum - Vice President, Kongsberg Space - Kongsberg Defence & Aerospace - 32 28 82 00

Marianne Vinje Tantillo - Fagsjef, romforskning og utforsking - Norsk Romsenter - 22 51 18 29