Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Heracles Large Logistics Lander er et fartøy ESA skal bygge for logistikkoppdrag til månen i fremtiden. Illustrasjon: ESA.
ESA

Foreslå fremtidens europeiske romferder

ESA ønsker forslag til ferder innen romforskning, jordobservasjon, teknologiutvikling og mer.

ESA inviterer nå til å komme med forslag til fremtidens romferder. Forskningsinstitusjoner, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner i ESAs 22 medlemsland, blant dem Norge, kan sende inn forslag.

- Etter fjorårets suksessrike ministermøte Space19+, er det nå på tide å så frøene til det som skal bli nye romferder og romprosjekter, sier ESA generaldirektør Jan Wörner på romorganisasjonens nettsider. 

Ministermøtet i 2019 avgjorde ESAs aktiviteter de neste årene.

- Denne gang ønsker vi å bruke kunnskapen, kompetansen og kreativiteten til industrien, akademia og enkeltpersoner, for å komme frem til de beste idéene for fremtidens nye romferder, sier Wörner.

Til månen, Mars og enda lenger

De neste årene blir travle for ESA. Her er bare noe av det som skal skje, som inspirasjon og eksempler på romferder som allerede er planlagte.

ESA bygger servicemodulen til det nye amerikanske romfartøyet Orion, som skal frakte astronauter, utstyr og forsøk til og fra månen.

Den europeiske romorganisasjonen er også med i samarbeidet om Gateway, en ny romstasjon som skal gå i bane rundt månen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA</para></section>

Slik kan Gateway, den nye romstasjonen i bane rundt månen, komme til å se ut. Orion er dokket lengst til venstre. Illustrasjon: NASA

Gateway skal fungere som forskningslaboratorium, slik den internasjonale romstasjonen gjør i dag, men også være hjemmebase og utgangspunkt for ferder ned til månens overflate.

Innen den robotiske utforskingen av solsystemet skal ESA være med på å sende prøver fra Mars tilbake til jorda. ESA skal blant annet utvikle roveren som skal plukke opp prøvene på Mars og romfartøyet som skal frakte prøvene tilbake til jorda.

ESA utvikler flere nye og banebrytende romteleskoper som skal skytes opp i dette tiåret. Disse romteleskopene skal se universet på helt nye måter, blant annet ved hjelp av tyngdekraftbølger og gamma- og røntgenstråling.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romteleskopet Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å undersøke blant annet mørk materie og mørk energi. Norske forskere er med. Illustrasjon: ESA/ATG medialab/NASA/CXC/Univ. of Hawaii/IfA/STScI</para></section>

Romteleskopet Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å undersøke blant annet mørk materie og mørk energi. Norske forskere er med. Illustrasjon: ESA/ATG medialab/NASA/CXC/Univ. of Hawaii/IfA/STScI

Norske forskere er med arbeidet med flere av ESAs nye romsonder og romteleskoper, som Solar Orbiter og Euclid.

Norsk industri har vunnet kontrakter til flere av ESAs store romprosjekter, som BepiColombo og Juice, og skal levere teknologi til fremtidens bemannete ferder til månen og Mars.

Hva i universet, Melkeveien eller solsystemet bør ESA se nærmere på i fremtiden?

Jordas store systemer

En betydelig del av ESAs aktiviteter fokuserer på jordas store systemer, i det som kalles for jordobservasjon.

Her jobber ESA med innovative forskningssatellitter i programmet Earth Explorers, som Aeolus, som undersøker jordas vindsystemer. Samt operasjonelle satellitter i det europeiske Copernicus-programmet, som Sentinel-6, som skal måle det globale havnivået med ekstrem nøyaktighet.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Aeolus undersøker jordas store vindsystemer. Illustrasjon: ESA</para></section>

Aeolus undersøker jordas store vindsystemer. Illustrasjon: ESA

Også avansert telekommunikasjon og utvikling av nye former for kommunikasjon i og med rommet, som for eksempel overføring av satellittdata ved hjelp av laser, eller oppgradering av bakkestasjoner, er viktig for ESA. 

Det samme gjelder utviklingen av ny og banebrytende teknologi som gjør satellitter mindre, mer effektive og billigere. Ikke minst for kommersiell bruk, og til utdanning av en ny generasjon romingeniører og romforskere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>EDRS, European Data Relay System, er et system av relésatellitter som gjør at data fra satellitter i lav jordbane kan leses ned mye oftere og i større mengder. Dataoverføringen skjer via laser. Grafikk: ESA</para></section>

EDRS, European Data Relay System, er et system av relésatellitter som gjør at data fra satellitter i lav jordbane kan leses ned mye oftere og i større mengder. Dataoverføringen skjer via laser. Grafikk: ESA

Norske firmaer leverer teknologi til ESAs satellitter, og flere norske etater, organisasjoner, forskere og bedrifter bruker dataene fra dem. Les mer om det her.

Hvilke sider av jordas store systemer og hva slags satellitter bør ESA satse på i fremtiden?

Farer fra rommet og nye oppskytingssystemer

I ESAs nye program for trygging av farer fra rommet, Space Safety Program, holder romorganisasjonen øye med romsøppel, nærgående himmellegemer, stormer på sola og dårlig "vær" i rommet.

Denne forskningen trenger også romferder, blant annet for å teste rydding av romsøppel, prøve ut forsvar mot asteroider, og varsle om stormer på sola.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Romsonden Hera (t.h.) tar med seg flere nanosatellitter til asteroiden Didymoon. Illustrasjon: ESA/SpaceOffice.org</para></section>

Romsonden Hera (t.h.) tar med seg flere nanosatellitter til asteroiden Didymoon. Illustrasjon: ESA/SpaceOffice.org

Ikke minst jobber ESA med å utvikle nye bæreraketter og oppskytingssystemer. Et av disse er den nye store bæreraketten Ariane 6, og Space Rider, en liten og gjenbrukbar romferge for ubemannete ferder.

Norsk industri leverer teknologi til ESAs bæreraketter Ariane 5 og Vega. Hva bør ESA utvikle videre i tryggingen av farer fra rommet, og innen transportsystemer i og til rommet?

Informasjon om ESAs programmer

Har du forslag til en ny romferd eller et nytt romprosjekt, kan du sende det inn via ESAs Open Space Innovation Platform. Her finner du også mer informasjon om hva som må være med i søknaden og hvordan utvelgelsen skjer.

For å se nærmere på hva ESA har planlagt det neste tiåret, se her.

Du finner også en oversikt over ESAs hovedsatsingsområder for de neste årene her.

Norsk Romsenter har spesialkompetanse innenfor de viktigste romrelaterte fagområder, og bidrar med veiledning og kontakt med ESA, samt informasjon om søknadsprosessene for ESAs prosjekter. Les mer om dette her.

Kontakt

Marianne Vinje Tantillo – Sektoransvarlig, ESA og internasjonalt samarbeid – Norsk Romsenter – 988 82 638