Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Etter at Solar Orbiter foldet stangen med instrumenter ut, kunne en av disse måle det svake magnetfeltet i rommet rundt. Grafikk: ESA/Solar Orbiter/MAG
ESA/Solar Orbiter/MAG

Første målinger på veien til sola

Solar Orbiter er nå skutt opp og har allerede gjort sine første målinger.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs nye solsonde, Solar Orbiter, skal forske på solstormene, solas magnetfelt og polene, og solvinden. Slik håper forskerne å få svar på noen av solas største gåter.

For eksempel hvorfor sola har en 11 år lang aktivitetssyklus, hvordan solas magnetfelt dannes, og hvordan partiklene i solvinden får så høy energi.

Forskere ved Rosseland senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo skal jobbe med dataene fra den nye solsonden. Du kan lese mer om hva de skal gjøre her.

Må sitte på en stang utenfor romsonden

Solar Orbiter ble skutt opp mandag 10. februar 2020. Her kan du lese mer om hva som skjedde like etter at solsonden var kommet opp i rommet.

Den nye solsonden har i alt 10 vitenskapelige instrumenter. Fire av disse skal måle miljøet rundt solsonden, spesielt de elektromagnetiske egenskapene til solvinden.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solar Orbiter har 10 instrumenter til å undersøke sola med. De norske forskerne jobber med instrumentet SPICE. Illustrasjon: ESA/ATG medialab</para></section>

Solar Orbiter har 10 instrumenter til å undersøke sola med. De norske forskerne jobber med instrumentet SPICE. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Derfor sitter tre av disse instrumentene på en 4,4 meter lang stang av titan og karbonfiber som stikker ut fra solsonden.

- Vi skal måle magnetfelt som er flere tusen ganger svakere enn de som finnes på jorda, sier Tim Horbury ved Imperial College London. Han leder forskningen med instrumentet som heter Magnetometer (MAG).

Ekstremt svake magnetfelt 

- Til og med strømmen som går i vanlige ledninger danner magnetfelt som er mye sterkere enn det vi skal måle, sier Horbury til ESA. Derfor må sensorene til MAG være lengst mulig borte fra det elektriske utstyret på selve solsonden.

ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland skrudde på MAGs to sensorer cirka 21 timer etter oppskytingen. Dermed kunne sensorene gjøre målinger både før, under og etter at Solar Orbiters stang ble foldet forsiktig ut.

- Disse målingene viser at magnetfeltet til solsonden selv blir mindre og mindre, sier Horbury. Det indikerer at stangen faktisk foldet seg ut, og at sensorene vil gi nøyaktige målinger.

Da stangen hadde foldet seg helt ut, kunne forskerne måle det mye svakere magnetfeltet i rommet rundt Solar Orbiter. (Se også bildet øverst i artikkelen.)

De næreste bildene av sola

- Frem mot slutten av april vil vi gradvis skru på de andre instrumentene ombord og teste at de virker som de skal, sier Yannis Zouganelis, ESAs nestleder for forskningen med Solar Orbiter.

- Da vil vi ha et mye klarere bilde om hvordan instrumentene ombord har det, og kan forhåpentligvis begynne å samle inn de første vitenskapelige dataene i midten av mai.

I tillegg til de fire instrumentene som skal måle rommet rundt solsonden, har Solar Orbiter seks instrumenter som skal gjøre målinger på avstand.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Solar Orbiter skal undersøke solvinden og solas poler. Norske forskere og norsk industri er med på den nye solsonden. Illustrasjon: ESA</para></section>

Solar Orbiter skal undersøke solvinden og solas poler. Norske forskere og norsk industri er med på den nye solsonden. Illustrasjon: ESA

De skal blant annet ta bilder av solas overflate ved ulike bølgelengder, og gi oss de næreste bildene som noensinne har blitt tatt av sola. Solar Orbiter skal gå innenfor Merkurs bane.

Disse instrumentene vil bli slått på og innkjørt i månedene som kommer, og testet i juni når Solar Orbiter er nærmere sola.

- De ti instrumentene ombord skal være like samspilte som instrumentene i et orkester, sier Daniel Müller, prosjektforsker for Solar Orbiter hos ESA.

- Ett for ett vil flere instrumenter bli med. Når alt er klart om noen måneder skal vi begynne å lytte til solas egen symfoni.

En intens opplevelse

- Å få være med på oppskytingen fra orkesterplass sammen med andre forskere og ingeniører som er sentrale i prosjektet, var en flott opplevelse, sier Pål Brekke, fagsjef innen romforskning ved Norsk Romsenter.

Han er også medlem av vitenskapskomitéen i ESA som valgte ut Solar Orbiter blant flere kandidater, og har derfor fulgt solsonden helt fra starten.

- Det å kjenne på spenningen om alt ville gå bra under oppskytingen av en romsonde som har kostet 15 milliarder kroner var intenst. Alt måtte klaffe, og det gjorde det heldigvis, sier Brekke.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Pål Brekke (til høyre) og Mats Carlsson på Cape Canaveral for oppskytingen av Solar Orbiter 10. februar 2020. Foto: Norsk Romsenter</para></section>

Pål Brekke (til høyre) og Mats Carlsson på Cape Canaveral for oppskytingen av Solar Orbiter 10. februar 2020. Foto: Norsk Romsenter

- Da det ble bekreftet at solsonden hadde separert fra raketten, og da de første signalene kom inn, brøt tilskuerne ut i stor jubel. Det samme skjedde da solcellepanelene, som styres av norsk teknologi, hadde foldet seg ut. Først da kunne vi puste lettet ut.

Under oppskytingen traff Brekke mange forskerkollegaer, blant annet Mats Carlsson ved Rosseland Senter for solfysikk ved Universitetet i Oslo. Carlsson leder den norske forskningen med Solar Orbiter. Også han var meget fornøyd med oppskytingen.

- Nå kan flere års forberedelser for å analysere dataene fra Solar Orbiter snart starte, avslutter Brekke.

Kontakt

Pål Brekke – Fagsjef, romforskning – Norsk Romsenter – 908 71 961