Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Isbreer på den antarktiske halvøy sett av Sentinel-1 den 13. april 2014. Foto: ESA
ESA

Første bilder fra ny miljøsatellitt

Sentinel-1 er den første av de nye europeiske miljøsatellittene. De tidligste bildene viser at Sentinel-1 er perfekt egnet til oppgaven.

Et av de aller første bildene fra Sentinel-1 viser isbreen Pine Island Glacier i Vest-Antarktis og isflak som flyter på havet ved breen.

En av de viktigste oppgavene som Sentinel-1 skal gjøre, blant annet for Norge, er å levere bilder av isfjell og havis i arktiske strøk, samt overvåke havområder for oljeutslipp.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Isflak ved Pine Island Glacier i Vest-Antarktis tatt av Sentinel-1. Bildet ble tatt 13. april 2014 og er et av de første bildene fra miljøsatellitten. Foto: ESA</para></section>

Isflak ved Pine Island Glacier i Vest-Antarktis tatt av Sentinel-1. Bildet ble tatt 13. april 2014 og er et av de første bildene fra miljøsatellitten. Foto: ESA

Pine Island Glacier er en av de mange isbreene som, selv i Antarktis, er på såkalt irreversibel retrett og derfor følges nøye av forskerne. Å holde øye med verdens ismasser for å se hvordan de endrer seg er også en av den nye miljøsatellittens mange oppgaver.

Et annet av Sentinel-1s første bilder, tatt over den antarktiske halvøy, den nordligste delen av det frosne kontinentet, viser isbreer som strekker seg mot havet (bildet øverst i artikkelen).

- Sentinel-1s bilder fra Antarktis som viser iskappe, sjøis og isfjell, ser veldig lovende ut med hensyn på de ulike typene is, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Fra byplanlegging til katastrofehjelp

Det aller første bildet fra Sentinel-1 ble tatt 12. april 2014, bare 9 dager etter at satellitten var skutt opp, og viser Brüssel og deler av Antwerpen i Belgia.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Brüssel (sirkler) og deler av Antwerpen i Belgia (øverst på bildet) sett av Sentinel-1 den 12. april 2014. Foto: ESA</para></section>

Brüssel (sirkler) og deler av Antwerpen i Belgia (øverst på bildet) sett av Sentinel-1 den 12. april 2014. Foto: ESA

Selve bybebyggelsen sees i hvitt og lilla, vegetasjon i grønt, mens objekter som reflekterer Sentinel-1s radarbølger minimalt, som vann, elver, gater og flystriper, er svarte.

Slike bilder fra Sentinel-1 vil blant annet bli brukt til byplanlegging, overvåking av landbruksområder, kartlegging av skogmasse og å holde øye med vannressurser.

Gjennom den internasjonale samarbeidsavtalen for katastrofehjelp fra rommet vil Sentinel-1 også levere bilder over katastroferammete områder.

Et av Sentinel-1s første bilder viser Caprivisletten i Namibia som 13. april 2014 var oversvømt av Zambezielven og dekket av et tykt skylag.

Radarsatellitter som Sentinel-1 ser gjennom skyer og kan ta bilder uavhengig av vær og lysforhold på bakken. Derfor er de godt egnet til å levere data ved katastrofer.

I tillegg kan satellitter ta bilder av katastrofeområder raskt og med jevne mellomrom. Bildet av flommen i Namibia var tilgjengelig mindre enn en time etter at det ble mottatt av en nedlesingsstasjon på bakken.

Oppfyller forventningene

- Så langt tyder bildene fra Sentinel-1 på at satellitten oppfyller forventningene til observasjoner både til havs og på land, sier Wahl.

Etter at Sentinel-1 ble skutt opp foldet den ut sine 12 meter lange radarantenner og 10 meter lange solcellepaneler i en trinnvis prosess for å unngå at de skulle komme borti og skade hverandre.

Nå skal Sentinel-1 gå inn i sin operasjonelle bane hvor den skal observere jorda i flere år fremover. Men før jobben kan begynne må satellitten gjennom nøye kalibrering og testing, som vil vare rundt tre måneder.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Flom langs Zambezielven i Namibia sett av Sentinel-1 den 13. april 2014. Foto: ESA</para></section>

Flom langs Zambezielven i Namibia sett av Sentinel-1 den 13. april 2014. Foto: ESA

- Det at Sentinel-1 produserer så gode bilder etter såpass kort tid i rommet, tyder på at både satellitten og prosesseringssystemet på bakken fungerer bra, sier Wahl.

Norsk industri i europeisk storsatsing

Sentinel-1 er den første i en serie satellitter som skal holde øye med jordas klima og miljø. Det skjer i det europeiske programmet for overvåking av miljøet, Copernicus.

Norge har allerede bidratt mye til Copernicus-programmet og vil bruke Sentinel-1 til blant annet å overvåke havområder, skipstrafikk, havis, fjell- og snøskred.

Flere norske bedrifter skal levere teknologi til Copernicus og de kommende Sentinel-satellittene. Kongsberg Satellite Services (KSAT) sin bakkestasjonen på Svalbard, SvalSat, er den nordlige hovednedlesingsstasjonen for de første Sentinel-satellittene.

Kontakt

Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50.