Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Fra 22. april 2017 skal romsonden Cassini gå innenfor Saturns ringer for å forske nærmere på dem og ringplaneten. Grafikk: NASA
NASA

Flyr inn bak Saturns ringer

Cassini har begynt på den lange avslutningen av sitt oppdrag hvor romsonden skal fly mellom Saturn og dens ringer for å forske.

Avslutningen på Cassinis oppdrag i rommet begynte allerede 30. november 2016. Da gikk romsonden inn i en bane som tok den høyt over Saturns nordpol og nær den ytterste av ringene, kalt F-ringen.

I denne banen skal Cassini gjøre 20 omløp som vil vare frem til våren.

Så, den 22. april 2017, begynner Cassinis Grand Finale. Da vil romsonden gå i bratt bane mellom Saturn og dens innerste ring, D-ringen.

 <iframe width="560" height="315" src="//www.youtube.com/embed/UlQEiROhBFM" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

Cassini vil gjøre 22 slike omløp, som hver vil vare i 6 dager. Men den 15. september er det slutt. Da er det så lite drivstoff ombord at Cassini vil gå ned i Saturns atmosfære for å bli ødelagt der.

Dette gjøres for å forhindre at deler av romsonden forurenser ringene eller noen av Saturns måner med mikrober eller organiske forbindelser fra jorda.

Saturnmånene Titan og Enceladus har nemlig hav av flytende væske og kan dermed ha utviklet eget mikrobielt liv.

Nærkontakt gir unik forskning

Selvsagt skal det forskes under hele avslutningen av Cassinis oppdrag. Å fly så nær Saturn gjør at romsonden vil kunne måle tyngdefeltet og magnetfeltet til ringplaneten i høy detalj.

Det vil også kunne avsløre hvordan lagene av hydrogen og andre gasser i ulike former er fordelt i Saturns indre.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Saturns ringer er ikke helt flate. Øverst synes vertikale strukturer langs kanten av B-ringen, sett av romsonden Cassini i 2009. Foto: NASA</para></section>

Saturns ringer er ikke helt flate. Øverst synes vertikale strukturer langs kanten av B-ringen, sett av romsonden Cassini i 2009. Foto: NASA

Samt fortelle hvor raskt ringplanetens indre lag roterer, noe som fortsatt er et mysterium.

Ingen annen romsonde har flydd så nær Saturn før. Det vil fortelle forskerne hvor mye materiale som befinner seg i ringene og dermed kanskje også hvordan de oppstod.

Ringene består av ispartikler, men størrelsen og tettheten av disse varierer fra ring til ring.

Cassinis instrumenter skal også fange inn partikler fra ringene, for å finne mer ut om hva de består av.

Og sist men ikke minst vil Cassinis kameraer ta bilder i høy oppløsning av både Saturn og ringene nærmere enn noe annet kamera har kommet tidligere.

Landet på Saturnmånen Titan

Den store finalen avslutter Cassinis 20 år i rommet. Romsonden ble skutt opp i oktober 1997 for å undersøke Saturn og dens største måner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Slik ser det ut på overflaten av Titan, Saturns største måne. Bildet er tatt av den europeiske romsonden Huygens som landet på Titan i 2005. Foto: ESA/NASA/JPL/University of Arizona</para></section>

Slik ser det ut på overflaten av Titan, Saturns største måne. Bildet er tatt av den europeiske romsonden Huygens som landet på Titan i 2005. Foto: ESA/NASA/JPL/University of Arizona

I juli 2004 var Cassini endelig fremme og ble den første romsonden til å gå inn i bane rundt Saturn.

Julaften samme år senere satte Cassini fri den europeiske landingssonden Huygens.

14. januar 2005 gikk Huygens ned i Titans skydekte atmosfære og landet på en elveslette full av "steiner" av vannis.

Verdenen som Huygens' bilder viste var merkverdig lik jorda, med fjell og daler, store innsjøer, elveløp, øyer og holmer.

Men på Titan består innsjøene og elvene av metan og etan, som er flytende i de ekstremt lave temperaturene på Saturnmånen.

Titan har også sletter der frossen metan, etan og andre hydrokarboner danner bølgeformete dyner, som i sandørkener på jorda.

Min storm den har seks kanter

Cassini selv har gjort en mengde oppdagelser om Saturn og dens måner. Her er noen av de største:

Enceladus, Saturns sjette største måne, er dekket av et tykt lag med is, men har geysirer som spruter flytende vann ut i rommet. Dermed kan Enceladus skjule et hav av flytende vann under isen.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Ved Saturns nordpol blåser en enorm storm med seks kanter. Også den sørlige polen har en gigantisk storm, men den ser ut som en vanlig orkan. Foto: NASA</para></section>

Ved Saturns nordpol blåser en enorm storm med seks kanter. Også den sørlige polen har en gigantisk storm, men den ser ut som en vanlig orkan. Foto: NASA

Saturns ringer er ikke helt slette. Noen av dem har vertikale elementer som stikker opp fra flaten.

På Saturns nordpol blåser det en enorm orkan med seks kanter. Også på Saturns sørpol blåser det en gigantisk storm, men den er rund.

Cassini har også sett på de mindre Saturnmånene Mimas, Tethys, Dione, Rhea og Hyperion, som forskerne har visst relativt lite om.

Du kan lese mer om Cassinis største oppdagelser her.