Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold
Den bemannete romfarten drar tilbake til månen for å lære det vi trenger for å dra til Mars. Illustrasjon: NASA
NASA

Flere store romferder de neste ti årene

ESA planlegger store ferder til månen og Mars sammen med NASA.

Disse romferdene vil sikre arbeidsplasser og åpne nye muligheter for industrien både i Europa og USA.

Som medlem av ESA har norsk industri muligheten til å konkurrere om kontraktene som utlyses for disse ferdene.

- ESA og NASA har jobbet godt sammen på den internasjonale romstasjonen. Nå er tiden kommet for å dra lenger ut i rommet, til månen og Mars, sa David Parker, direktør for bemannet og robotisk utforsking ved ESA.

- Kunnskapen som vi får fra romferdene våre kommer hele menneskeheten til gode, og investeringene som blir gjort skaper jobber og muligheter på jorda, sa Parker i et intervju på ESAs nettsider.

Orion og Artemis-ferdene

De første Orion-fartøyene er allerede under bygging i Europa og USA. I Norge står Prototech for spesialfiltre til luftsystemet på Orion.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros</para></section>

Orion med den europeiske service-modulen plassert under den kapselformete boenheten. Grafikk: ESA/D. Ducros

Den første Artemis-ferden skjer i 2021, men kun med instrumenter og eksperimenter ombord.

Landingen på månen skjer først i 2024, med den tredje Artemis-ferden. Her skal astronautene undersøke månen og ressursene som finnes der.

Gateway, den nye romstasjonen ved månen

Artemis-ferdene skal også bygge Gateway, en ny internasjonal romstasjon i bane rundt månen. Gateway blir et nytt laboratorium i rommet og base for astronauter som skal ned til månens overflate eller lenger ut i rommet.

- Med Gateway vil vi kunne nå alle steder på månen vi måtte ønske, og gjenbruke fartøyene dit. Det vil gjøre ferdene både billigere og raskere, sa Jim Bridenstine, sjefen for NASA, under en direktestrømming fra Den internasjonale astronautiske kongressen for 2020.

Gateway vil bestå av flere moduler, og ESA skal bygge to av disse. Det er Esprit, som skal huse kommunikasjonssystemer, plass for fylling av drivstoff, og mottak av vitenskapelige eksperimenter.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De bemannete Artemis-ferdene går til månen. Ubemannete ferder skal ta prøve fra Mars til jorda. Illustrasjon: ESA</para></section>

De bemannete Artemis-ferdene går til månen. Ubemannete ferder skal ta prøve fra Mars til jorda. Illustrasjon: ESA

Den andre er bomodulen International Habitation Module (I-HAB). Begge bygges av romindustrigiganten Thales Alenia Space i Frankrike og Italia.

ESA skal også stå for et stort forsyningsfartøy til månen, kalt European Large Logistics Lander (EL3). Den skal bygges av Airbus.

Nammo jobber med rakettmotorer for bruk på månen, mens Prototech forsker på kraftkilder til de lange og mørke nettene der.

Hente prøver fra Mars sammen

ESA og NASA skal også hente prøver fra Mars til jorda, for å lete etter spor av vann og liv, og forberede en bemannet landing der. Dette prosjektet vil kreve minst fem oppskytinger av ulike romfartøy og rovere.

- Samarbeidet vårt med ESA er fremgangsrikt og robust, og vi er takknemlige for bidraget som ESA utgjør, sa Bridenstine.

- Det gode samarbeidet mellom ESA og NASA handler ikke bare om finansiering og ekspertise, men også om romfartøy og rovere, sa Jan Wörner, generaldirektøren ved ESA, under direktestrømmingen.

NASAs nye rover Perseverance, med den norske georadaren Rimfax, skal ta prøvene. Disse vil hentes av en mindre og mer bevegelig rover fra ESA og Airbus i England.

Et landingsfartøy fra NASA vil skyte prøvene i en kapsel opp i bane rundt Mars. Her vil et romfartøy fra ESA og Airbus i Frankrike fange opp og ta prøvene med til jorda.

Felles standarder og kommersialisering

Men for dette internasjonale samarbeidet trengs felles standarder for romfartøyene og teknologien til dem. Ikke minst siden de nye romferdene også blir et samarbeid mellom det offentlige og industrien.

- Med slike felles standarder for bæreraketter, romfartøy og moduler håper vi å kunne gå fra å muliggjøre den kommersielle romindustrien til å bli en kunde av den, sa Wörner.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Artemis er navnet på de nye romferdene som skal lande astronauter på månen for å forske og undersøke ressurser. Illustrasjon: NASA</para></section>

Artemis er navnet på de nye romferdene som skal lande astronauter på månen for å forske og undersøke ressurser. Illustrasjon: NASA

- Vi vender tilbake til månen for å lære oss hvordan vi kan bruke ressursene og bo der i årevis, for å kunne dra til Mars, sa Bridenstine til slutt.

Du kan bli med på utforskingen av månen og Mars. ESA ønsker flere ansatte, forskere og studenter. Les mer om det her.

Kontakt

Arvid Bertheau Johannessen – Fagsjef, bemannet romfart – Norsk Romsenter – 950 38 958